Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - R - raie ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
raie 280 ramener
ogs. fast, übøielig); stramme. 2. bli stiv. 3. se
bli stiv, stram; gjøre sig stiv; se contre
holde stand mot; fg. trosse.
raie [ræ] f. I. 1. (pensel-, penne)strøk; strek,
stripe; fure; å petites -s småstripet; passer
une sur stryke over. 2. skill (i håret). 11.
i rokke.
raifort [ræfo-r] m. (sauvage) pepperrot;
cultivé sort reddik.
rail [ra(-)j, ræ-1] m. (bane-, sporvogns)skinne.
raill|er [rAj-] v. spotte, gjøre narr, erte;
spøke; q., qc, (se) de q., de qc, spotte,
erte, gjøre narr av en, n. -erie [-ri] f. spott;
spøk; se entendre (3), part 2 (4), passer (B 6),
tourner (R. 5). -eur, -euse s. & a. spotter, spotte
fugl; ertekrok; spottende, ertende; spøkende;
humeur -euse spottelyst.
railway [rælwæ] m. jernbane, sporvei.
rainette [rænæt] f. 1. i løvfrosk. 2. renett
(eple).
rainure [ræny-r] f. fure, fals, not.
raire [ræ-r] v. skrike (om hjort).
rais [ræ] m. (hjul)eke; de cæur hjerteformet
ornament.
rais|in [ræz-, rez-] m. 1. (vin)drue; du
druer; sec rosin; -s de caisse konfektrosiner;
-s de Corinthe korinter. 2. druepapir (t. prakt
utgaver). -iné m. druesyltetøi.
raison [ræz3] f. 1. fornuft, forstand, vett;
avoir toute sa være v. sin fulle f.; perdre la
gå fra forstanden; parler tale fornuftig;
åge de skjels år og alder; culte de la R
fornuftdyrkeise (1793 i Frankrike); par eft.
moden overveielse. 2. (forstands-, bevis)grunn;
grunn, årsak (de til); hensyn; d’État stats
hensyn, politisk h.; d’étre (eksistens)be
rettigelse; de plus en grunn til, så meget mer;
å bonne m. god grunn; å plus forte så
meget mer; å, en, pour de p. gr. av, av hens.
t. (sign. 7); pour de bonnes -s av gode grunner;
pour å moi connue av visse årsaker; avoir
des -s avec q. ha n. utestående (ligge i trette)
m. en; se conter. 3. fornuft(ighet), rimelighet;
(fornuftig) mening; rett, skjell, (god) grunn;
il n’y a pas å lui de det er meningsløst av
ham å; avoir ha rett; donner å q. gi en
r.; entendre la sig si, ta imot fornuft; se faire
une ta tingene fornuftig, finne sig i det uund
gåelige; mettre q. å la få en t. fornuft; se
mettre, se rendre å la gi efter; avec m.
rette; comme de som rimelig er; plus que
de mer enn rimelig (gagnlig) er. 4. regnskap,
utgreiing, forklaring; opreisning, statisfaksjon;
demander å q. kreve forkl. av en, kreve en
t. regnsk.; kreve opr. av en (de for); faire,
rendre de gjøre greie for, forklare; faire,
rendre å q. (ogs.) gi en opr., satisf. (de for),
duellere m. en; faire de (ogs.) skaffe opr.
(hevn) for; se faire (å) soi-méme skaffe sig
seiv opr., ta sig seiv t. rette; faire å qc.
gjøre rett og skjel mot; faire å q. d’une
santé drikke en skål m. en (p. opfordring);
faire å q. (ogs.) spise (drikke) like så meget
som en; tirer de skaffe sig sitt tilgodehavende
hos; hevne sig på (el. for); avoir de q. få
bukt m, rå m. en. 5. f (sociale, de commerce)
firma. 6. pl. jur. krav, fordringer. 7. ty forhold;
å, en de i forholdet . . .; i f. til; eft. (en takst
av), med (en pris av) (sign. 2); en directe,
inverse i likefremt, omvendt f. (de til). raisonn|-
able [ræzon-] a. 1. fornuftig, vettig. 2. fornuftig,
fornuftmessig; rimelig, passende, tilstrekkelig.
-é a. 1. gjennemtenkt, (vel) betenkt. 2. støttet
på slutninger. -ement [-mÅ] m. 1. tenkning,
dømmekraft. 2. slutningsrekke, forstandsslut
ning; F pl. (lange) beviser, innvendinger, mot
legg, snakk, -er v. 1. dømme, tenke (fornuftig);
gjøre forstandsslutninger, slutte; drøfte (sur
qc. n.); F gjøre innvendinger, snakke; •& praie,
gjennemtenke, tenke (vel) efter; drøfte, tale
om: politique. 3. prøve å overtyde, snakke t.
rette, -eur, -euse s. 1. en som drar slutninger,
tenker. 2. (ogs. a.) spissfindig, selvklok (pers.);
en som gjør innvendinger; faire le —, la -se
spille den kloke, ville resonnere. 3. (teat.) resonnør.
rajeun|ir [ra3on-] v. forynge, gjøre ung igjen;
gjøre yngre (av utseende); (se) forynges, bli
ung igjen; bli yngre; se (ogs.) gjøre sig yngre
enn man er. -issement m. foryngelse.
rajust|ement [ra3yst|omÅ] m. istandsetting,
bøting, vøling, -er v. sette i stand, bøte, vøle;
justere (om, på ny); fg. gjøre god igjen, bøte,
rette på; se (ogs.) komme i orden (igjen);
ordne sitt toalett; bli forlikte.
råle [rA-1] m. I. % rikse; des genéts åker
rikse. 11. rallende lyd, ralling, -ment m. ralling.
ralent|ir [ralÅt-] v. gjøre langsommere, saktne;
minske farten; fg. dempe, svekke, kjølne; (se)
bli_(el. gå) langsommere; fg. dempes osv.;
de son ardeur miste n. av sin iver. -isse
ment m. minsking (av farten); langsommere
gangflg. mink(ing).
rål|er [rAl-] v. 1. ralle. 2. F prute (ut. å kjøpe);
snyte, bedra, -eur, -euse s. en som pruter;
vanskelig kunde; snyter(ske); løgnhals.
ralingu|e [ralåVgl f. * lik (p. seil); de
tétiére, de fait rålik; voile en levende seil.
-er v. & 1. sy lik på (seil). 2. (om seil) slå; bras
ser å brase levende. 3. F vingle, ;
fryse så det knaker.
rall|iement [ral|imÅ] m. X samling (av trop
per); point de samlingsplass; cri, mot de
feltrop, løsen (ogs. fg.). -ier v. 1. samle (igjen);
cette proposition -ia tous les votes alle stemmer
samlet sig om dette forslag. 2. q. å få en t. å
slutte sig til; se å slutte sig til, slå sig sammen
med. 3. .& gå tilbake til, (atter) nærme sig til;
le (au) vent knipe op i vinden.
rallong|e TralS-sl f. 1. (forlengelses)stykke,
forlengelse; (bord)lem, -plate; se table (i). 2.
fg. øking. -ement [-ml] m. forlengelse. -er v.
forlenge, øke.
rallumer [ralyme] v. tende igjen; fg. vekke
(fremkalle) igjen; se (ogs.) blusse op igjen.
rama|dan [-dÅ] m. (muhamedanernes) faste
måned.
ramage [rama-3] m. 1. ranker, blomster (p.
tøi, papir); å -s blomstret. 2. (fugle)sang, kvitter;
fg. pludring; labbelensk, kråkemål.
ramaigrir [ramægri-r] v. bli (el. gjøre) mager
igjen.
ramas [ramA] m. 1. det å sanke (kvist). 2. =
ramassis. ramass|é [ramAS-] I. part. 11. a. sam
let, sluttet, sammentrengt; undersetsig; tett
sittende. -e-miettes [-mjæt] m. smulebørste,
-brett, -er I. v. I. samle (t. en fast masse, klump),
trykke (trekke, rulle) sammen. 2. samle (sam
men); skrape sammen; ses outils (fg.) pakke
sammen (gå, dø). 3. samle op; sanke; ta op.
4. F gi en overhaling; arrestere, fakke. 5. se
samle sig, stimle sammen; rulle sig sammen;
fg. samle sig, ta sig sammen; F «samle» (reise)
sig op; (ogs.) dette over ende. 11. m. cela ne
vaut pas le det er ikke verdt å bukke sig
for. -e-tout [-tu] m. (dagens) siste tog (el. vogn).
-eur, -euse s. (op)samler(ske). -is m. haug,
bunke, skrap.
rame [ram] f. I. bønnestake; erteris. 11. åre
(t. roing); aller å la ro (sig frem); se force
(7, 9), forcer (9); tirer (å) la, étre å la være
galeislave; fg. sli(te), træle. 111. ris (20 bøker
papir).
ram|eau m. 1. (liten) gren, kvist; dimanche,
jour des R-x palmesøndag. 2. fg. gren, under
avdeling, utløper, sidelinje, -ée f. 1. løv(verk,
-tak). 2. (avhugde) grener (m. løv på); løvkierv.
ramen|er [ramn-] v. 1. føre (bringe, trekke)
tilbake, igjen; følge, kjøre (en) hjem; ha med
sig (tilbake); trekke til sia igjen (ogs. kunder);
ses regards kaste blikket (på n.) igien;
fg. q. å få en (tilbake) til (fornuft, plikten,
en mening); få en t. å tenke på igjen; atter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
