Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - E - evader ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
evader 134 excés
tømme. 2. flytte, overføre (tropper). 3. rømme,
rydde.
évader [evadel v. s’- rømme; komme sig
unda, forsvinne; slippe fra det.
évalu|able [evalu-] a. som kan vurderes.
-ation f. vurdering, overslag; faire 1’- de =
-er v. vurdere, taksere.
évangél|iaire [evÅ3el-] m. evangeliebok. -ique
a. evangelisk (ogs. = protestantisk), -iser v.
preke evangeliet for. -Iste m. 1. evangelist. 2.
forkynner; (leg)predikant. évangile [evÅ3il] m.
1. É- evangelium (ogs. fg.); cela est mot (parole)
d’E- det er aldeles pålitelig. 2. (dagens) evangeli
um; du jour (fg.) almindelig samtaleemne.
évanou|ir [evanw-] v. s’- 1. svinne bort, for
svinne; F fordufte. 2. besvime. -issement m. 1.
forsvinning. 2. besvimelse.
évaporjation [evapor-] f. 1. fordamp(n)ing.
2. lettsmdighet, flyktighet. -é a. & s. lettsindig,
tlyktig (pers.), -er v. s’- fordampe; fg. gi sig
luft (utslag); fordunste, (for)svinne, opløse sig,
tape sig; bli lettsindig, forfløien.
éyas|ement [evaz|mÅ] m. utvidelse, utvidet
åpmng (p. kar, rør), -er v. utvide (mot enden).
évas|if [evaz-] a. undvikende (om svar);
moyen utflukt, -ion f. undvikelse, flukt; fg.
utflukt.
evéché [evæ/e] m. bispedømme; -verdiehet:
-sete; -gard.
éveil [evæ(-)j] m. en p. sin post, (år)våken;
donner vekke opsikt; donner 1’- å gi et vink
éveill|é [evæj-] a. & s. livlig, kvikk, opvakt
(pers.), -er v. vekke; fg. (ogs.) fremkalle; s’-
våkne (ogs. fg.).
evenement [evænmÅ] m. 1. (saks) utfall.
2. begivenhet, hendelse; å tout hvad der enn
skjer, i alle fall; faire vekke opsikt.
évent [evÅ] m. 1. (luft)trekk; donner de V
å skaffe luft i, bore hull i (vinfat); fg. tete å I’-
flyktig pers. 2. skjemming; sentir V- lukte
(smake) skjemt, råtten; avoir de 1’- ha en tanke.
3. (hvals) blåsehull, nesebor. 4. lufthull (i støpe
form osv.). évent|ail [evÅt-], pl. -ails, m. vifte;
en vifteformet. -ailliste [-ajist] m. 1. vifte
fabnkant. 2. v.maler. -aire m. (flat) kurv (båret
i rem), -é I. part. (se -er). 11. a. 1. skjemt, råtten,
doven (av smak, lukt). 2. opdaget, kjent. 3.
(ogs. s.) vindbøitel, -hauk. -er v. 1. (ut)lufte
7^re> ?’ vifte (en)- 3- skjemme (v. å utsette for
lutten). 4. X - une mine opdage (el. utblåse)
en mme. 5. være, få ferten (av); fg. (ogs.) opdage,
avsløre. 6. & stille (seil) efter vinden, -oir m.
1. vifte (t. kjøkkenild). 2. luftåpning (i mine).
éventrer [evÅtre] v. sprette op (buken på);
skjære op; ta hull på; sprenge.
éventu|alité [evÅtq-] f. mulighet, mulig til
felle, eventualitet, -el a. (& m.) mulig, eventuell;
(traitement) (lærers) biinntekt.
évéque [evæ-k] m. biskop, bisp; devenir d’-
meunier komme fra dynen i halmen.
_ évertuer [eværtqe] v. s’- anstrenge sig, manne
sig op, ta sig sammen.
évid|ement [-mÅ] m. uthuling, -skjæring, -hug
évid[emment av. av -ent. -ence f. 1. iøine
fallende stilling; en (p. en) iøinefallende
(plass), tydelig, åpenbar; mettre en stille t.
skue; legge (klart) for dagen; se mettre en
gjøre sig bemerket, vise sig. 2. øiensynlighet,
evidens; det innlysende; de toute aldeles
mnlysende, klart; se rendre (se refuser) å I’-
mnrømme (ikke innr.) det som er innlysende.
-ent a. øiensynlig, innlysende.
évid|er v. 1. huie, skjære ut. 2. vaske ut sti
velse av (tøi). -oir m. hulbor.
évier [evje] m. 1. (kjøkken)vask. 2. avløps
renne. • -
évincer [evæse] v. 1. jur. sette ut av besiddelse.
2. fortrenge, stikke ut; utelukke.
éyit|age m., -ée f. (skibs) svaiing (for ankeret),
svaierum. -emént [-mÅ] m. det å vike til side;
se gare (I. 1). -er v. 1. undgå, gå av veien for,
vike t. side for. 2. (for)hindre; qc. å q. (for)-
skåne en for n. 3. & svaie.
évoc|ation [evok-] f. 1. åndemaning. 2. gjen
kallelse (i minnet). 3. jur. (saks) overføring t. en
høiere domstol, -atoire a., jur. som medfører
overf. t. høiere domstol.
évol|uer [evol|qe] v. 1. dreie, bevege sig rundt;
K & & manøvrere. 2. utvikle sig, forandre
sig (gradvis), -ution [-ysj3] f. 1. (om)dreining;
bevegelse (m. kroppen); X. & * manøvre.
2. utvikling, forandring, evolusjon.
évoquer [evoke] v. 1. (frem)mane, besverge,
påkalle; fg. vekke minner, minne om. 2. jur.
overføre (t. en høiere domstol).
évuls|if [evyls-] a. utrykkende. -lon f. ut
rykking.
ex- [æks] (i smstn.) forhenværende, eks-:
-consul.
exacerb|ation [egzasærb-] f. f forverring.
exac|t [egzak|t] a. 1. nøiaktig (ogs. om pers.),
riktig; sciences -es eksakte videnskaper. 2. streng,
nøie. 3. punktlig, presis, -teur m. 1. (før) skatte
opkrever. 2. pengeavpresser. -tion f. 1. (skatte)-
inndrivning. 2. pengeavpressing. -titude [-tity(-)d]
f. nøiaktighet; punktlighet.
exagér|ation [egzager-] f. overdrivelse, umåte
lighet. -é a. 1. overdreven. 2. (ogs. s.) overspent,
ytterliggående (pers.); fanatiker. -er v. over
drive; s’- qc. forestille sig n. større enn det er.
exalt| ation [egzalt-] f. 1. ophøielse (t. pave
verdighet); (fete de) l’E- de la sainte croix
korsmesse. 2. forherligelse. 3. f ophisselse,
irritasjon. 4. svermeri, overspenthet. -é a. & s.
overspent (pers.); svermer, fanatiker. -er v.
1. forherlige, lovprise. 2. forhøie, -sterke. 3. op
hisse, -flamme; gjøre overspent.
examen [egzamæ] m. 1. undersøkelse, prøve,
bedømmelse. 2. eksamen, prøve. 3. jur. forhør.
examin|ateur [egzamin-], -atrice, s. 1. under
søker, iakttager. 2. eksaminator, censor. -er v.
1. undersøke, prøve, bedømme. 2. eksaminere,
prøve (sur i).
exanth|émateux [egzÅt|ematø] a., f m. ut
slett, -éme m. hudutslett.
exaspér|ation [egzasper-] f. 1. (voldsom) ophis
selse, forbitrelse. 2. f forverring, -er v. 1. op
hisse, forbitre. 2. ~g forverre.
exaucer [egzose] v. (bønn)høre.
excav|ation [ækskav-] f. 1. utgraving, -huling.
2. fordypning, huie. -er v. grave ut, uthule.
excéd|ant [æksed-] a. 1. overskytende. 2. tref
fende, kjedsommelig. -ent m. overskudd; (de
bagages) overvekt, -er v. 1. gå ut over, over
stige, -gå, -skride; en hauteur rage op over.
2. overanstrenge; trette, kjede.
excell| emment [æksæl-] av. 1. utmerket,
ypperlig. 2. i høi grad. -ence f. 1. fortrinlighet,
ypperlighet; prix d’- høieste (skole)premie. 2.
par fortrinsvis; særlig; fremfor alle andre;
l’orateur par idealet av en taler. 3. (tittel)
E- eksellense, -ent a. utmerket, ypperlig, for
trinlig; iron. je vous trouve nei, De er makeløs!
-entissime [-Åtisim] a. F makeløs, fortreffelig;
(som tittel) høi. -er v. utmerke sig, være frem
ragende; å nager svømme utmerket.
excentr|icité [æksÅtr|isite] f. 1. avstand fra
centrum. 2, særhet, underlighet; påfallende
(besynderlig) opførsel. 3. g & y ekscentrisitet.
-ique a. 1. fjern (fra centrum), avsides. 2. (ogs.
s.) sær, besynderlig, påfallende, ekscentrisk
(pers.). 3. y ekscentrisk. 11. m., © ekscentrikk.
excep|té [æksæp-] a. & pp. undtagen, m. und
tagelse av. -ter [-te] v. undta. -tion f. 1. undta
gelse (å fra); å 1’- de med u. av, undtatt; faire
være en u. 2. jur. (avvisnings)påstand, inn
sigelse. -tionnel [-sjonæl] a. undtagelsesvis,
undtagelses-; ualmindelig.
ex|cés [æk|sæ] m. 1. overskudd; (i regning) rest.
2. overmål, ytterlighet, overdrivelse; aller å I’-
gå over alle grenser; de overvettes, altfor stor.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
