- Project Runeberg -  Fridtjof Nansen 1861-1893 /
325

(1896) [MARC] Author: Waldemar Christofer Brøgger, Nordahl Rolfsen With: Bjørnstjerne Bjørnson, Christian Krohg, Otto Sinding, Erik Werenskiold
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mændene paa »Fram«. Ved W. C. Brøgger

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

325

saa langt nede, at den laa helt i skyggen og tegned sig med sortfiolet
silhuet mod aftenhimmelens skiftende, vidunderlig sarte, lyse farver.

Over de høieste tinder laa sammenbunket svære hvidgraa
skymasser, snart flydende over i de stribede snefonner, som tegned fint
kniplede kravemønstre om Vaagekallens skuldre, snart gjennembrændt
af aftensolens tindrende glød, som ogsaa længst nede mod
Moske-nesøen danned en sammenhængende, bred guldbrem over de
skinnende taagebanker, lig gjenskjæret af et hav af ild længst ude.

Over os den blege, i grønligblaat og fineste rosenrødt skiftende
aftenhimmel, saa skyfri og lys og ren, som om Vorherre rigtig
særskilt havde lagt an paa, at Nansen og hans fæller skulde faa se dette
vakreste, vort land eier af natur, uden plet eller lyde, inden de skiltes
fra det.

Og under os det herlige, vuggende hav, endnu kruset med hvide
skumtopper paa den mørke, dybblaa grund, dette hav med hval og
sæl, med torsk og sild, vor gamle kongevei til »ros og magt«, den
vei, som ogsaa Frams kjøl nys var begyndt at pløie, fremad mod
udødeligheden.

Fram laa og hakked og hugged for at komme op under
Skraa-ven. Time efter time syntes den spidse, underlige top lige ind paa
os, og alligevel var det, som det ikke monned nogen ting, som om
fjeldet bare flylled sig foran os, lige fort som vi kunde lunte efter.
Fram er som bekjendt ikke nogen hurtigseiler; den har ikke brug
for det, den hår jo aarene for sig. Det er ret, Fram! Langsomt,
men sikkert, det er det bedste. Qui va piano va sano, qui va forte
va in morte.

Fram var forholdsvis pudset og fin nu; Sverdrup havde selv
staaet for rengjøringen og fungeret som straalemester hele
eftermiddagen udover, mens Gjertsen vasked efter med svaberen, saa hele
elver med vand i strømmer skylled henover dækket og tog med sig
al unødig uhumskhed. Det var ikke frit for, det af og til havde
skvættet en draabe paa Nansens pasteller, naar de kom bort under

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:24:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frnansen/0343.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free