- Project Runeberg -  Tilbake til fremtiden /
77

(1945) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fjorten dager i Russland - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

77
talsk ut — uten den finesse, det raffinert smakfulle s«m
orientalske bygninger i Hel-^ia har, ekter billeder å
dømme da» Alle de store monumentalbygningene i
klassisistisk stil fra 1820-årene — Moskvauniversitetet
for eksempel — lignet bygninger fra samme perioden
rundt om i Europa (og Amerika), men de var tyngre,
mere klossete med sine funksjonsløse fritrapper og
kolonnader og frontespicer. Det er sant at Moskva er
en blanding av Vesten og Østen. Men nva<l for en stil
så russiske arkitekter velger a uttrykke sig i — orientalsk
eller nyklassisk, stilen fra Baron Hausmanns Paris i
noen av administrasjonsbygningene ved Røde Plass,
stilen fra de russiske landsens trebygninger, med de
brede utskårne rammer omkring vinduene overført i
modellert murstein, Vestens nyeste stileksperimenter
kopiert i Sovjettidens svære nybygninger, — de russiske
utgavene er alltid mere tunge, mindre vakre, eller mere
positivt stygge, enn forbilledene. Men jeg må innrømme,
jeg er visst av naturen skapt slik at ikke noe russisk
kan vekke dypere sympatisk resonans i mig* Min ung
dom falt i den tiden da alle mennesker leste og var
begeistret — eller lot som de var begeistret — for de
store russiske dikterne. Så jeg leste dem, jeg også.
Og beundret dem, — bare uten noe som lignet innerlig
medfølelse eller medleven i den verden de skildret.
Intouri3t parkerte oss på et hotell som het Savoy,
såvidt jeg husker. Det var det snodigste sted jeg har
bodd på, — syntes jeg dengang. Det må na vært et
luksushotell engang i tiden — der var en rekke spise
saler med overforgylte og overforsølvede vegger og tak,
freskomalte med svevende damer kledd mest i skyer,
roser og amorincr, speiler heit og lavt, noen av dem keie

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:08:31 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fremtid/0079.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free