- Project Runeberg -  Framgutterne /
135

(1898) [MARC] Author: Bernhard Nordahl
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - X. En slitsom høst — Tredje vinter i polarisen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

til sin plads og fastgjøres i begge ender, og saa er det
de elektriske batterier med tilbehør. Det sidste forsøg,
den 16de, var med en mine paa tolv prismer
bomulds-krudt. Den fik vi heller ikke til at eksplodere, men
satte nye fængrør i og tænkte som saa: «Bedre lykke
næste gang«.

Men næste dag fik vi andet at tænke paa. Om
morgenen ved otte tiden, medens vi endnu laa i vore
køjer, blev vi med engang skræmt op ved raabet:
«Flaket har revnet 1 Op og bjerg baadene!«

Flaket, det var det isflak, hvorpaa vi havde bragt
vore ting »i sikkerhed«, efterat »Fram« var kommet flot.
Under de sidste dages storm og styggeveir var det
skrumpet temmelig sammen, og nu kom katastrofen.

Den vagthavendes allarmsignal gjorde, at vi for op
af køjen og i klæderne. Vi rev paa os i en fyk og en fart,
for vi vidste, hvad det gjaldt, om vi skulde miste
baa-dene, og især den ene storbaaden. Jeg tror ikke, nogen
af os brugte over to minutter, før vi var paaklædt og
paa dæk. Toilettet var riglignok derefter, men ingen
soldat kunde, naar allarmtrommen gaar, været mere
præ-cis paa pletten, end vi var.

Isen var revnet paa flere steder, ogsaa lige under
storbaaden, som dog var anbragt paa et forholdsvis
stort koss. Saa maatte vi da i den sure, begende
sorte morgen til at trække vore ejendele — det værste
arbejde var med storbaadene — over til andre og
tryggere steder. Saadanne fandtes der forresten snart ikke
mange igjen. Hele ismarken saa ud til at blive mindre
og mindre at stole paa. Men vi fik da ogsaa dennegang
bjerget tingene vore.

Samtidig var isen idetheletaget begyndt at skrue
stærkt. Flaket omkring »Fram« revnede paa flere
steder, og under skruningen blev skibet flere gange løftet
op for atter at dukke ned, naar isen slaknede.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:55:01 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/framgutter/0149.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free