- Project Runeberg -  Framgutterne /
14

(1898) [MARC] Author: Bernhard Nordahl
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II. Mod nord

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

get af, at disse oprindelig hørte hjemme i Trondhjem.

Ja, saa skulde vi da ha hele denne hundekoloni
ombord, men det var en besværlig sjau. Hendes
maje-stæt Kvik blev højligen baade forbauset og fornærmet
over at faa denne uciviliserede bande paa halsen og
trak sig fornemt tilbage fra fordækket, hvor hun tidligere
havde havt sin residens, til iste plads, nedlod sig paa
ingen maade til at konversere de nyankomne, men
betragted dem med overlegen foragt som det «pøbelpaks
som den «gemene hob,« de var. Denne afvisende
holdning bevarede hun under hele turen, og mærkeligt nok:
»pakket« — de sibiriske hunde — kunde ligge aldrig
saameget i slagsmaal indbyrdes, — og slaas, det gjorde
de da baade sent og tidlig og det, saa busta gjøv! —
fra Kvik holdt de sig den hele tid i ærbødig afstand
og tillod sig aldrig at anfalde hende.

Mens vi her vented paa jagten, som skulde bringe
os vor kulforsyning, benytted jeg tiden til at lægge
elektrisk signalledning ifra udkigstønden ned til maskinen
og til at sætte de elektriske batterier i fuld brugbar
stand. Mens jeg og etpar til var beskjæftiget med dette,
havde andre igjen kjedelsjau. Nogen maatte jo ogsaa
passe hundene, et hverv, som sandelig ikke var af de
allerletteste, men gav sin mand mere end nok at bestille.
Der blev i denne tid arbejdet baade nat og dag, søndag
som hverdag, saa vi blev noksaa udkjørte.

Hele julimaaned var nu gaaet, og da vi endnu den
2den august fremdeles ingenting saa til kuljagten,
bestemte dr. Nansen sig for ikke at vente længere paa
den, men lade det staa til med den kulbeholdning vi
havde. Og dermed blev vi alle mand tidlig paa
morgenen næste dag purret ud og sat til at lempe kul fra
storrummet over i kulbokserne. Og det tog vi fat paa,
saa det dured efter. Det gik som en røjk, og som om
ingen af os havde bestilt andet sit hele liv. Allerede

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:55:01 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/framgutter/0026.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free