- Project Runeberg -  Folk og Trold. Minder og Drømme /
133

(1911) [MARC] Author: Theodor Kittelsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

«Ja dere kjender mig vel igjen, — husker vel Sevat?» Jo da, alle
husket Sevat.

Det var ingen raad for det, han maatte bort til kaffebordet. Det fete
ansigt med de smaa griseøine lyste av begjærlighet ved synet av en geburts«
dagskake, som en av smaagutterne hadde faat. Han hadde saa daarlig
«fordæiels», sa han. Der var saa godt at komme til byfolk, for bondemat
kunde han slet ikke taale. Han tænkte saa smaat paa at lægge sig ind
paa et «huspital»!

«Jamen Du ser da godt ut, Sevat. Du er da baade tyk og fet.»

«Ja, jeg har den sjuka, som inkje te’r,» sa Sevat.

Seks kopper kaffe, en hel del smørrebrød og resten av geburtsdags»
kringlen forsvandt med glans i den syke mand, og
det lot til, at han agtet at slaa sig ned for resten av
dagen og natten med.

«Ja nu maa Du endelig undskylde mig, Sevat.
jeg skal ind til mit arbeide,» sa jeg, haabende
at vinket blev forstaat. Det blev saamen meget
godt forstaat, Sevat rapet: «Øp!» Noget, som
skulde betyde et venlig smil, viste sig i det fete
grisefjæset. — Han kunde saa godt bli sittende,
der han sat. Jeg skulde ikke gjøre mig noget
«bri» for hans skyld. —

Men det som blev «bri», var at faa ham
til at gaa. Og dagen efter kom sandelig tyk«
ken labbende igjen med sækken sin. Men
denne gang gik han først og snuset og grov
i hver krok bortved uthusene. Sækken satte
han fra sig ved hustrappen, faldt saa i dype
betragtninger ved slipestenen, maatte titte ind
i vedskuret og høiladen, — saa en tur bort til
bryggerhuset og ned til stabur og fjøs. Endelig
kom han langsomt opover igjen og forsvandt
i fredfuld ro inde i det lille rødmalte hus.

9 — Th. Kittelsen : Folk og trold

133

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:33:54 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/folkotrold/0135.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free