- Project Runeberg -  Folk og Trold. Minder og Drømme /
44

(1911) [MARC] Author: Theodor Kittelsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

trær, mellem et hav av blaaveis og hvit»
veis. Glæden grep os. Han sang Suomis
sang paa bløtt klingende finsk. Han
hadde ingen sangstemme, men det bløte
vidunderlige sprog og hans straalende
øine gik mig like til hjertet. Vi gik uten
at vite hvorhen, til vi fandt et litet verts®
hus, som lyste av den hygge, vi ønsket
os. Der gik vi ind, forlangte hver vort
mas øl, tok frem vor pølsemat og var
lykkelige. Tyskeren siger: Der hvor du
ikke er, der findes lykken. Jeg vil helst
si: grip lykken der du er.

Det var saa vidunderlig deilig i den
mægtige bøkeskog henimot kvelden.
Løvfroskene holdt et bedøvende spek»
takkel, talte kvækkende i munden paa
hverandre i et eneste stort surr, og inde
i den tætte mørke lund jublet nattergalen. Vi pyntet vore hatter med lysende
sankthansormer og gik syngende videre.

Ved middagstid samledes de fleste skandinaviske malere, baade ældre
og yngre, i det morsomme gamle Wirtschaft «Drei Raben». Vi hadde vort
eget stambord, ellers vilde det været vanskelig nok at ha fundet plads.
Der var saa stappende fuldt i det store lavtakete lokale, at det var ondt
at komme frem. Luften hang kvælende tung av tobaksrøk, støiende latter
lød rundt om, og hode ved hode svandt ind i taaken som i en uende*
lighet. Men maten og øllet var udmerket og betjeningen rask, desuten kunde
en i knipetak opnaa kredit hos kelnerinden, og det var jo ikke at foragte.
Jeg beundret den lille energiske kelnerinde. Som et lyn kom hun farende,
et skummende fuldt ølkrus hang paa hver av hendes ti fingrer. Hun spildte
ikke en draape. Naar der skulde betales, hadde hun med forbausende
sikkerhet alt i hodet nøiagtig til den sidste pfennig. Disse middage i «Drei
Raben» gik bestandig under spøk og latter, vi var vittige og hundset og

44

Fra München

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:33:54 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/folkotrold/0046.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free