Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Nutidens filosofi. Gjenreisning på naturvitenskapens grunn - 4. Biologisk positivistiske retninger - e. Behaviorismen - f. Vaihinger’s fiksjonsfilosofi - 5. Metafysisk utviklingsfilosofi. Henri Bergson
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
126
vi. nutidens filosofi
som fortjener et sådant navn. Det vi har for vane å opfatte
som instinkt er dels noe rent illusorisk, dels er det resultatet
av øving og går inn under kategorien tillært opførsel. Svarende
til dette nekter Watson at det gis noe sådant som arvede
evner, arvede talenter, temperament, åndelig bygning og
spesialegenskaper.
f. Det filosofiske syn på kunskapens art og metodene for
kunskapserhvervet kan forme sig efter en egen logik. Mettet
med positivisme vender endel tenkere sig kritisk mot den
intellektualistiske betraktning og prøver å skape stemning for
en virkelighet, bestemt ved det vi oplever gjennem sansning.
Sansningsoplevingen får hos dem en større verdighet enn den
som, ifølge den gamle ontologi, lå i ordet «subjektiv». Et
in-legg på sådanne premisser for en art idealisme ytet Hans
Vaihinger i 1911 med skriftet Die Philosophie des Als Ob.
Hjelpen fra vitenskapen rekker ikke til å skaffe noen trygg,
objektiv gjeldende kunskap. Vi når ikke frem til å gripe
kjensgjerningene i tilværet, slik de er i sin grunn. Vi får nøie oss
med å arbeide med fiksjoner. Vi bygger op noen systemer av
såkalt kunskap, særkjent ved at det, efter vårt skjønn,
forholder sig med dem på efternevnte måte: De gir den best
forståelige eller ihvertfall best forståtte sammenheng for oss,
her vi har å stride vår strid for livet og streve med å makte
dets opgaver. Denne fiksjonsfilosofi er pragmatisme i en egen
akademisk form.
5. Metafysisk utviklingsfilosofi. Henri Bergson.
Et virkningsfullt forsøk på å redigere den
naturvitenskapelige kunskap inn i en spiritualistisk filosofi er gjort av
Henri Bergson i Paris (født 1859). I sitt system arbeider han
sådanne motiver inn, som står bak fremskrittet i den
almindelige vitenskapelige tenkning: energilæren, det økonomiske
livsprinsip, pragmatismen, utviklingstanken, læren om
instinktet og om kvalitetsvalget. Større enda enn hans
mangesidige kunskaper er den energi han utfolder i å arbeide ideene
sammen til et helhetssyn. Det har lyktes ham å tegne et
verdensbillede, som er preget av høihet og som i en rekke
punkter lar ånden med dens liv hevde sig selvstendig i verdens-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
