Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Nutidens filosofi. Gjenreisning på naturvitenskapens grunn - 4. Biologisk positivistiske retninger - d. Pragmatismen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
124
vi. nutidens filosofi
I Kina blir det kalt Ren (velvilje). I Japan blir det kalt Shinto
(gudenes vei). Men i virkeligheten er disse to ting det samme».
Fra Pearce overtok James pragmatismen. Han tydet den
mere subjektivt enn Pearce vilde, og ga retningen dens
avgjørende formulering. Striden mellem ideene er en strid i
sanhetens interesse og har sin egen historie. Med det punkt
tar pragmatistene fatt. De enkelte former for sanheten og for
sanhetsideen har et praktisk ophav. De er skapt gjennem
gjerning, gjennem indre oplevinger. Å forklare roten til disse
verdier er ikke mulig ut fra et intellektualistisk standpunkt.
Det sanne kommer frem, når en akter på, hvad som løser en
knute, hjelper over en vanskelighet, stiller en trang. Kort
uttrykt: Sant kaller vi det som passer for våre behov, når
disse behov blir opfattet i større sammenheng. Mot denne
påstand hos James og hos Schiller, som går ennu videre, må
invendes: De er ikke opmerksom på, at med den siste
reservasjon vrister de den nøkkel ut av hånden, som de hadde
lagt i den. For behovene melder sig klart nok for følelsen;
men «den større sammenheng» står ikke altid for tanken. Hvad
blir det så av sanhetskriteriet? Det kan glippe just der det
røiner på. Tar en imidlertid den nevnte regel ikke som
veiviser for en sanhet som en søker, men som en tilbakeskuende
verdsetning over sanhet som er funnet, så er det god logik
i den. Å forstå sanheten i en sak er å nøie vårt behov for
åndelig fremgang. Men denne fremgang består i å knytte et
bånd mellem nye tanker og gammel visdom. Det som er
nyttig i sådant høve er sant. Pragmatistene tar, med alle sine
teorier, standpunkt i den naturlige situasjon for mennesket
som biologisk vesen. Vi gjør oss våre tanker om en sak, vi
feller dommer; bak den virksomhet stikker et begjær efter
å stå livsprøven og øine farene, ungå snarene der de monne
finnes. Et instinkt lar oss akte på, hvad det er likest å holde
på og hvad vi gjør best i å vrake. I vårt medvit får begrepene
under dette medhvert en fast form, svarende til en mektig
livets regel, regelen om den almindelige tilpassning.
Den mest fremstående målsmann for pragmatismen er
John Dewey ved Columbia universitet i New York, tidligere i
Chicago (derfra navnet Chicago-skolen). Han fremstiller alle
grener av filosofien som ulike systemer av virksomheter («funk-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
