Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Nutidens filosofi. Gjenreisning på naturvitenskapens grunn - 4. Biologisk positivistiske retninger - b. Ernst Mach
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
4. biologisk positivistiske retninger 121
Fornemmelsene fra forskjellige sanser hos ett menneske og
sansefornemmelser hos forskjellige mennesker er lovmessig
avhengig av hverandre. Det utgjør materien». Det gis ikke
noe ved «tingene» uten nettop det som melder sig for en eller
annen sans; eller enda skarpere uttrykt: Fysiken er, ikke
mindre enn psykologien, en lære om fornemmelser. De to
vitenskapelige discipliner har samme arbeidsobjekt; hele
forskjellen på dem ligger i, at psykologien setter de ulike sider
av fenomenkomplekset i et bevisst forhold til den menneskelige
organisme, noe fysiken gjør bare ubevisst og indirekte. Efter
vanlig tenkemåte rår det mellem flere avgrensede enheter i
verden en fast lov om årsak og virkning. Men det kan lønne
sig å se nærmere til, hvad det er som i begrepslæren er blitt
krystalliseret ut til såkalt årsak og som sådan har fremkalt
såmange ufruktbare diskusjoner. Rett opfattet tyder det ikke
hen på annet enn et funksjonsforhold mellem to avhengige
variabler; og disse variable størrelser har sin art eller sitt
inhold gitt med en eller annen sanseoplevning. Til samme
elementære kategori i tilværet, til fornemmelsene, hører også
sådanne indre rørelser, som den eldre psykologi samler under
navnet den indre sans: følelse, vilje, abstraksjoner. I det
som her er sagt ligger løsningen på problemet om
personligheten. Jeget er et kompleks av minner, stemninger og
følelser, forenet i et bestemt legeme. Ved å bruke språket er
mennesket kommet til i noen grad å vringle bort det
elementære ved kunskapslivet. Ordene maskerer det sanselige
ved våre erfaringer. Mennesket klynger sig til ordene, og
dermed vekkes den forestilling, at tanken har et eget
psykologisk apparat å råde over. Men hverken er tanken skapende,
og heller ikke er det så, at naturen byr på et absolut avsluttet
system, som vitenskapen i heldig fall kan avsløre. Det er
Mach meget om å gjøre å vise av den illusjon, at naturlovene
er regler, lagt inn i tilværet som et objektivt gjeldende system;
de såkalte naturlover er inskrenkninger vi pålegger våre
forventninger. Den verdi de har avhenger av hvad nytte de
gjør, hvad rolle de kan overta i medvitets hushold. Vi oplever
da også støtt, at dommene om foreteelsene i naturen skifter;
de gjør det, fordi nye erfaringer presser på og nytt merkes;
den vitenskapelige formulering følger så på. Mach holdt hele
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
