Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Nutidens filosofi. Gjenreisning på naturvitenskapens grunn - 3. Utviklingsfilosofien - c. Herbert Spencer og agnostisismen - d. Ernst Hæckel
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
herbert spencer
117
nyere tid er, fra en side sett, en fortsettelse av Spencers lære
om det rent biologiske grunlag til den menneskelige
personlighet, og om de arveanlegg som for individet er
nettovin-ningen av henfarne ætteledds erfaringer.
Det forbehold Spencer viser, såsnart tanken beveger sig
på områder, der erfaringen ikke lenger gir følge, er blitt enn
ytterligere skjerpet av andre evolusjonister med samme
positivistiske grunsyn. De hevder, at om de «siste», såkalte
oversanselige ting er det overhode uråd å yttre sig for en som tenker
naturvitenskapelig. Ingen kan vite noe om sådant. Det er
dette en kaller agnostisisme. Darwinisten Huxley († 1895) er
en typisk representant.
d. Ernst Hæckel.
Utviklingstankens gjennembrudd, et nytt syn på den store
sammenheng i naturen, en almen følelse av vitenskapens
autoritet, alt dette er ting som i ikke ringe mål er knyttet til Hæckels
navn. — Samme ideale mål som vår Henrik Wergeland
forfulgte med sitt «Skabelsen, mennesket og Messias» strevet
Hæckel efter å gjøre til virkelighet for en større krets, med
sitt verk Natürliche Schöpfungsgeschichte.
Ernst Hæckel († 1919) var en av de evnerike menn som fikk
sin åndelige personlighet stemplet av å lære Darwins skrift
om ophavet til artene å kjenne. Som naturvitenskapsmann
førte han evolusjonslæren videre frem gjennem egne tilskudd,
og innen ti år var gått — i 1868 — kunde han legge frem det
ovenfor nevnte verk. Evolusjonsprinsipet blir her strengt
systematisk gjennemført gjennem alle livets lag. Det var
først efter Hæckel, at Darwins skrift om menneskets
avstamning kom, og Darwin har sagt, at hadde han dengang kjent
Hæckels arbeide, vilde han neppe ha kommet frem med sitt.
Sin vitenskapelige autoritet grunla Heckel ved studier over de
underste lag av levende organismer. Men altid var hans tanke
rettet på å opfatte sammenhenger av almen betydning og
således å få ut et helhetsbillede. Fra ham skriver sig hypotesen
om, at utviklingshistorien til det enkelte Iivsindivid gir en
parallell til den hos ætten, den nu noe omstridte lære om den
biogenetiske grunlov: at de enkelte individer i fostertilstanden
står ut hele raden av utviklingsformer, fra de lavere til de høiere.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
