Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Den engelske erfaringslære. Brytninger med rasjonalistisk systemfilosofi - 2. Engelske filosofers lære om tankevirkeligheten og tenkningen. Berkeley og assosiasjonspsykologene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
2. BERKELEY OG ASSOSIASJONSPSYKOLOGENE 55
annet. Ikke bare varme, smak, farver etc. er noe rent
subjektivt, men også utstrekning, bevegelse, uigjennemtrengelighet.
De er inhold i vårt medvit, det er det hele. B. gjennemfører
sin synsmåte spesielt på et begrep: utstrekningen.
Forestillingen om størrelse, mål, dybde o. 1. skulde ifølge Locke lære
oss å kjenne noe virkelig. Berkeley påstår, slike intrykk hviler
på «reflection», ikke på «sensation». Det er tanken som fører
disse forestillinger i marken, som et slags utfylning til andre
sansninger med alment anerkjent subjektiv karakter, såkalte
sekundære kvaliteter. De er ikke objektive
fornemmelses-elementer. I sin New Theory of Vision utvikler B. dette og
gjennemfører en empiristisk lære om hvorledes rommet blir
opfattet. Rom er ikke noe vi sanser, men bare noe tanken
støper på grunlag av ting, som en virkelig fornemmer og som
er av en annen orden, nemlig sådant som farve, berøring og
bevegelse. — Samme veien som rommet går de legemer som
rommet sies å være fyllt med. De opløser sig i et intet. Det
eneste som overhode eksisterer er enheter av bevisst art. Det
gis ikke annet enn ånder og forestillinger, tanker. Dersom
legemene var noget, måtte det på sett og vis kunne sies hvad
dette noget er; men alt det en strever med å ordlegge emnet,
så rekker en ikke lenger enn til oplevde inhold hos bevisste
vesener. De ting som ikke selv tenker har ingen annen del
i tilværet enn den at de kan tenkes. Deres esse er percipi.
De kommer under tilværets kategori bare forsåvidt som de
blir forestillet av ånder. Er således legemene ikke tilværende,
så er åndene det tilgagns. En ånd kan være virksom også i
andre ånder. Det gis en hel verden med individuelle
åndsvesener. Stryker en det individuelle av begrepet, blir det
tomt og intetsigende.
Berkeley førte den engelske nominalisme ut i ytten. Locke
hadde lært om noen almenforestillinger, begreper som tanken
fikk frem gjennem å abstrahere. Berkeley nektet at det
overhode var mulig å tenke i abstraksjonens form;
almenforestillinger blir ikke tenkt. Alle ideer er enkeltforestillinger.
Den mening at vi noensinne virkelig tenker et almenbegrep
skyldes et logisk selvbedrag; det er sproget en kan takke
for slikt. Man prøve f. eks. å tenke på en trekant, altid blir
det til et særeget triangel, et rettvinklet eller skjevvinklet,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
