- Project Runeberg -  De fattige Rige /
542

(1874) [MARC] Author: Mór Jókai Translator: Axel Damkier
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Slutningsord

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

hvorledes han befandt sig, saa klagede han ikke over sine
Smerter, sagde ikke, at han hostede, men svarede: „Jeg
er Tigger, er ødelagt, det er min Sygdom. Hvorledes
skulde jeg endnu kunne have Blod, naar man har aareladt
mig saa umenneskelig! Jeg maatte udbetale en Million!
En Million! Det er forbi med mig, jeg er tilintetgjort.
Jeg undrer mig kun over, at jeg overhovedet endnu lever;
en Anden vilde allerede forlængst være bleven dræbt deraf.
En Million have de røvet fra mig!“

Fattige rige Menneske! Hvor dybt smertede det ham,
ikke, at han havde maattet udbetale sin Søsters Arvelod!
Hvor dræbende var ikke den Tanke for ham, at han nu
kun var halvt saa rig som tidligere! — — — —

Grevinde Kengyeleschy bevarede lige til Enden sit lette
Sind. Hendes Mand kunde heller ikke senere beklage sig
over Noget, i Særdeleshed ikke efter at Husarofficeren
havde ladet sig pensionere og for bestandig havde valgt
Arad til Opholdssted. Intriguen var saa fint spunden, at
man endnu bestandig ikke engang vidste Vedkommendes Navn.

Szilard gjorde betydelig Karrière; men den strækker
sig ind i en anden Tidsperiode og rager ud over denne
simple Histories Horisont.

Han giftede sig aldrig. Grev Kengyeleschy og hans
Lige trængte ofte nok ind paa ham. Nu var hans fordums
Ideal allerede bleven Enke; han skulde nu søge at faae
hende; det vilde sandelig være et godt Parti. Han plejede
at afvise saadanne Spørgsmaal i en ligesaa spøgende Tone.
Men da Kengyeleschy en Gang alvorlig spurgte ham,
hvorfor han ikke nærmede sig Fru Hatszegi, thi han kunde med
Bestemthed sige ham, at Henriette ogsaa nu sukkende tænkte
paa sin fordums Elskede, og det var en Grusomhed af ham
paa den Maade at undvige den stakkels Kone, svarede

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Mar 4 10:59:04 2024 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fattrige/0546.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free