- Project Runeberg -  De fattige Rige /
307

(1874) [MARC] Author: Mór Jókai Translator: Axel Damkier
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 14. Forræderi for Forræderi

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

«307

Den gamle Onuz kløede sig ved disse Ord stærkt paa«
Næsen. Han havde gjerne svaret: »Tag, hvem Du vil,
naar Du blot tager en af dem«z men han- vovede ikke at
sornærme Fatia negra.

»Ja, sandelig, Domnule, hvad der er fandt, det er
fandt; man tænker dog altid, naar man er i min Alder-,
paa hvorfor man arbejder. Hvorfor samler jeg det ene
Guldstykke ester det andet sammen i store Dynger? For »
hvem gjør jeg det? Der har jeg min eneste Datter, en
smuk Pige og en god Pige; men hvad nytter det? —
Du er dog ikke hendes Mand. Vidste jeg kun, at der «
gives en eller anden Krog i Verden, som Du ikke kommer
til, vilde jeg pakke alt mit Gods sammen, opsøge den og
begive mig derhen med det Altsammen; men hvad Nytte
vilde det være til? Jeg træffer paa Dig overalt, og Du
vilde saa igjen forrykke Hovedet paa min Datter. Derfor
bliver jeg ogsaa, hvor jeg er.«

»Knnr ikke, Gamle, der bliver Tid til Alt. Jeg vil
ikke altid bære denne sorte Maske for Ansigtet, naar jeg
besøger Jer; mit Navn vil ikke altid vedblive at være
Fatia negra. Der vil» komme en Dag, paa hvilken en
Vogn med fire Heste for drejer ind i Gaarden; en Hej- «
dukke springer ned fra Bukken og aabner den sølvbeslagne
Karretdør, og en Kavaler med gyldne Klæder træder ud
og kommer til Jer for ·at søge sig en Brud. Naar Du
seer denne Ring paa hans Finger-, veed Du, at det er
mig; saa gives der ikke mere nogen Fatia negra paa Jor-
den. Vi rejse da sammen til Bukarest, til denne ægte
rumænske By, hvor man vil vide at sætte Pris paa os,
og faa begynde vore gode Dage. « " s

Denne Tale gjorde et saa trøstende Indtryk paa den

gamle Onuzs Hjerte, at han atter og atter kyssede Fatia

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Mon Mar 4 10:59:04 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fattrige/0311.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free