Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Nordahl Grieg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
176 DET TYVENDE ÅRHUNDRE
Der stormer gjennem avisen
en brænding av brusende navne,
og hjertet blir gynget i brisen
fra havet og bølgeblaa havne, —
der driver en drøm over zoner,
hvor stjernenattens monsun
stryker et kjærtegn av toner
over hver spændt bardun.
Jevnere både i melodi og innhold er «Stene i strømmen», vesentlig
kjærlighetsdikt, men fylt av avskjed, lengsel, reiselyst. Romanen «Skibet
gaar videre» blev en opsiktsvekkende bok ved sitt dristige emne, skibs-
fartens forbruk av mennesker, den unge sjømann som blir ødelagt av havne-
byens usle gleder. Dens kunstneriske styrke ligger i dens prosalyrikk, de
friske skildringer av hav og skib og av livet ombord. Griegs to første
skuespill bæres oppe av den umiddelbare selviillitsfulle ungdom det er
i dem. Det erotiske skuespill «En ung mands kjærlighet» fengsler fordi
det virkelig er en ung erotikk i det. I dets første akt er det spenning
gjennem motsetningen mellem lyrikk og kynisme; men stykket skjemmes
av dårlig utvortes dramatikk. Allerede i dette skuespill fins anslaget til
det neste, «Barrabas»; også i det første er et av motivene den makt den
mandige rå kraft øver over unge sinn, mens godhet, mildhet og rettfer-
dighet bare er fromme begreper. I «Barrabas» er motivet utviklet til et
skuespill om Barrabas i motsetning til Jesus — Barrabas er helten og
oprøreren som ungdommen følger. Samtidig er skuespillet et drama om
anti-imperialisme, hvor fremstillingen av forholdet mellem jøder og Pilatus
stadig henviser til englendernes stilling i Kina og India. Det talentfulle
lyriske skuespill svekkes av den totalt mislykte Jesus-skikkelse. Hans neste
skuespill, «Atlanterhavet» (1932) er typisk moderne teater, i emne og
utformning og menneskeskildring. Det aktuelle stoff, Atlanterhavsflyvnin-
gen er sett med stor fantasi, det er symbol i skuespillet. Det arbeider med
en ny mennesketype og en ny livsfølelse — den moderne dyrken av det
spontane liv. Det som det gjelder er å leve livet som en strålende sports-
bedrift. Denne nye livsfølelse er i skuespillet opfattet tragisk, — ingen
av dramaets personer er lykkelige i sin livsfølelse. De er alle innstilt på
dåd — men det skal være død i hver dåd — det er en arv fra krigen.
Sensasjonen ødelegger livet. Skuespillets styrke er dets fantasi, det er det
store rum i stykket, — det bærer sit navn — Atlanterhavet! Men virk-
ningen svekkes av den lyriske og billedrike stil, replikkene er ofte uklare
og svevende og poesifulle på en dårlig måte. Striden mellem ekte og
uekte lyrikk står også i diktsamlingen «Norge i våre hjerter» (1929) — den
pompøse titel er hentet fra den kantate Grieg skrev til landsutstillingen
i 1928:
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
