Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Nordahl Grieg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
174 DET TYVENDE ÅRHUNDRE
Nordahl Grieg (f. 1902) har skrevet romaner, dikt, skuespill, avhand-
linger, men alt han har skrevet er lyrisk bestemt. Han er en dikter som
ikke hører til noen krets eller noe laug, han er — i sin diktning — like
fjern fra Hoels retning som fra Fangens, han er ikke kommunist, men hel-
ler ikke fascist, ikke sensualist, ikke Freudianer, ikke humanist, han er
lyriker. Han er ikke moderne i noen utpreget aktuell betydning, men han
tilhører ennu mindre noen form for reaksjon, han er i norsk litteratur
moderne ganske alene for sig selv. Han er som diktertype ny hos oss, han
stiller sig i skarp opposisjon til den eldre generasjons hjemlighet, selv søker
han utover og finner sitt stoff ikke i det intime, det nært og inderlig kjente,
men i lengselen ut, i reiselyst og eventyr, i universell tankegang og følelses-
sett. Inntil tilbakeslaget kommer med svulmende lyrisk-patriotisk følelse,
hvori østlendingen mistroisk sporer bergenslyrikeren: Norge i våre hjer-
ter! .. Han er en ung slektning av de store vandrere i européisk litteratur,
av dem hvis diktnings rytme er skapt av utvé og en evig uro i blodet og
hjemlengsel igjen, særlig av Kipling og Johs. V. Jensen, som begge har
betydd meget for Griegs lyrikk. Som disse to forener han den begivenhets-
bevegede journalist, den raske seer og hurtige nedskriver med den fantasi-
bevegede dikter som snart inspireres av kjærlighet til fedrelandet, snart av
lengsel bort fra det altfor hjemlige.
Få norske diktere har i hans alder reist og sett så meget som han.
Han er født i Bergen 1902, blev student 1920 og drog derefter til sjøs som
lettmatros rundt Afrika til Australia og hjem over Suez. Han var noen år
hjemme som journalist og filologisk studerende og gav i 1922 ut sin første
diktsamling «Rundt Kap det gode Haab», Om sommeren samme år gikk
han fottur fra Hamburg til Rom, og våren 1923 var han med hospitalskibet
«Viking» til Finnmark. Han slo sig ned i Bosekop, begynte der på sin
roman «Skibet gaar videre» og fortsatte med den under en fottur over
Finnmarksvidda. I det året utgav han psevdonymt — sammen med Nils Lie,
forfatter av et par gode guttebøker — en detektivroman «Bergenstoget
plyndret inat!» Om høsten fikk han det norske stipendium ved Wadham
College i Oxford og var der fra september 1923 til sommeren 1924. Der
skrev han en større avhandling «Rudyard Kipling and the British Empire»
(trykt i «Edda» 1927).
Da han kom tilbake til Norge, blev han igjen journalist, en ypperlig
humørfylt petitjournalist og en dårlig teateranmelder. Høsten 1924 sendte
han ut romanen «Skibet gaar videre» som blev en opsiktsvekkende suksess,
og året efter kom en ny diktsamling «Stene i strømmen». Samtidig hadde
han fortsatt sine filologiske studier og tok lektoreksamen i 1925.
Med Conrad Mohrs stipendium drog han ut på en lengere reise, på
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
