Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Ronald Fangen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
RONALD FANGEN 127
han var moderne innstilt, sikkert bedre til rette og mere i kontakt, enn
i de kretser som senere har dannet sig. Han er selv sterkt personlig inn-
stilt, og er efter hvert blitt en nokså omstridt mann. Det skyldes ikke
bare hans politiske og religiøse meninger, men noe i hans vesen, han er
impulsiv og ikke sjelden overilet, både en klok taktiker og nokså ubereg-
nelig. Det er noe initiativrikt, noe rikt og fruktbart og stimulerende i hans
vesen, men antipatier og sympatier kan gjøre sig gjeldende med uventet
og voldsom styrke — som for øvrig vanlig er hvor skribenter tørner
sammen.
Han kom meget ung inn i det litterære liv. Allerede i 1913, atten år
gammel, blev han ansatt i Verdens Gang, og i årene 1914—1916 var han
redaksjonssekretær og senere medredaktør av tidsskriftet «Ukens Revy».
I 1915, tyve år gammel, gav han ut sin første bok, romanen «De svake».
Det var noe farlig i denne bråmodenhet, og sikkert er det at Fangen har
måttet hente igjen i sin senere utvikling, hvad han vilde springe over i de
unge år. Han var ikke innstilt på å vente, på en kanskje langsom og
besværlig utvikling, han hadde ikke tenkt på noen måte å sette sitt lys
under en skjeppe, han var overbevist om at han var skapt til en stor gjer-
ning, og den krets han hørte til støttet ham i det. Det var også noe blen-
dende og imponerende over hans rike talent, men samtidig unektelig noe
overmodig og arrogant, han trådte mange på tærne, og det var det mange
som husket, vårt samfund er ikke større. Med lysende iver tok han del
i det litterære liv, han fikk hurtig et skandinavisk navn og flyttet i 1918
til Danmark, hvor han blev medredaktør av det skandinaviske tidsskrift
«Litteraturen.» I 1921 kom han tilbake til Norge og fikk sitt eget tidsskrift,
«Vor Verden». Han blev straks en midtfigur, det fulgte liv og bevegelse
med ham; han blev en tid efter forfatterforeningens veltalende formann,
han spredte sig over mange områder, interessert for alt som hendte om
ham, fulgte heftig med i verdensbegivenhetene og kommenterte dem, tok
som kristen konservativ humanist sterkt avstand fra kommunistene og ut-
viklingen i Russland og senere like sterkt fra den nye utvikling i Tyskland.
Under alt dette utfoldet han en stor kritisk virksomhet i dagspressen, an-
meldte norske bøker og gav veiledning om utenlandske strømninger og
diktere. En del av hans kritikker er samlet i de to bøker: <«Streiftog i
digtning og tænkning» (1919), hvor han behandler bl. a. Carlyle, Weininger,
Roman Rolland og Dostojevskij, og «Tegn og gjærninger» (1927), hvori han
skriver om tiden efter krigen, diktning og psykoanalysen, og om personlig-
heter som Nils Kjær, Garborg, Thomas Mann, Oscar Wilde, Roger Martin du
Gard. Dessuten inneholder den en ypperlig artikkel om nordisk salmediktning.
Under all denne virksomhet i dagspressen, tidsskrifter og foreninger
fortsatte han som dikter. Det er vel liten tvil om at hans diktning har
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
