Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Aksel Sandemose - Dagbladskretsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
124 DET TYVENDE ÅRHUNDRE
alvor tror at aldri i verden har jeg elsket, eller vil komme til å elske noen
så høit som stenen i Adamsens mur. Jeg har fablet om å knele ned for
den en natt og gråte.
Den sitter der og er porten inn til Eventyrland. Jeg har vært bundet
til den ved en navlestreng.»
Mystikken med denne stenen som nok står i forbindelse med minnet
om moren og dunklere med minnet om søsteren Agnes, kan vel psyko-
analytisk utredes; men man må ha oplevd noe lignende, minnes dun-
kelt noe lignende fra sin egen barndom for å erkjenne og forstå hvad
det er.
Og selv om det i denne bekjennelsenes bok er det man ikke forstår
og går forbi, eller som man reagerer mot, eller man tenker at her kunde
man ha lyst til å høre hvad den annen part hadde å si, selve Jante kunde
ha et ord med i laget, erkjenner man berettigelsen og sannheten i forfat-
terens ord: «Jeg tror ikke nu at jeg noensinne har hatt annet mål enn
opklaringen av hvem jeg er, og hvad mennesket er. Hvorfra? Hvorfor?»
% og G
Til dagens billede hører også en krets av journalister som også delvis
forsøker sig som forfattere og som alle i sitt daglige arbeide setter sig kunst-
neriske mål. Man kan kalle dem med et praktisk navn for Dagblads-
kretsen, fordi de fleste av dem er eller har vært knyttet til «Dagbladet»s
redaksjon og er stemplet av bladets litterære tone og har mottatt påvirk-
ning av bladets redaktør Einar Skavlan. De er merket av bladets holdning,
av dets blanding av å være et utpreget kunstinteressert blad og radikalt
i politiske, moralske og religiøse spørsmål — og av at det også er en hen-
synsløs og respektløs middagsavis. Alle disse litterære medarbeidere er
«lyse hoder», vittige penner, med lyst til å utfordre verden, de skriver
utmerket, men for likt, deres stil smitter gjensidig av. Man ser det bl. a.
av deres oversettelser, de er alle utmerkede oversettere, men de er farlig
på vei til å gjengi verdenslitteraturen i en felles dagbladsstil. Denne stil
er meget muntlig, frisket op med dagens jargon, den er klar og rammende
og fryktløs i sitt uttrykk. De er hvad man med et flott ord kaller respekt-
løse, hvilket har sin fattige bakside, da den som vil utrette noe bør begynne
med å ha respekt for noe, bl. a. for sig selv og sine meninger. De er
utpreget moderne midt i dagen, i forsvar for den nye sensualistiske moral.
Man vil finne uttrykk for meget av denne krets, og det for det beste i den,
i Chr. A. R. Christensens «Det hendte igår. En skildring av efterkrigstidens
Norge» (1933). Den er gjort med humør og innsikt og viden, men det den
skildrer av kunst, åndelige spørsmål, livsopfatning og moderne ungdom er
begrenset til Oslo — sett gjennem Dagbladets vinduer. Det er i det hele
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
