Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Ronald Fangen, Sigurd Hoel, Helge Krog - Sigurd Hoel
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SIGURD HOEL 105
han har nettop et svært godt hode. Samtidig er han det mondéne Oslos
yndlingsdikter. Han kan gjøre litt narr av dem og spøke litt med dem,
men han legger ikke skjul på at han liker dem og deres lediggang og deres
verdslige og åndelige luksus. Og selv Sigurd Hoel har tidsovergangen i sitt
blod, han kan plutselig bli full av tvil, av skepsis, et helt skuespill, «Foran
Muren» er likesom bare usikker glidende tvil. Ironien og spotten kan plut-
selig slå tilbake, likesom i et grøss, mennesker er vi alle, og synderlig for-
skjell på vår elendighet er det ikke. Noe av den samme usikkerhetsfornem-
melse er det i Cora Sandels bøker — den befrielseskamp som utvilsomt
finner sted i hennes to romaner, en løsrivelse fra borgerlige hemninger,
er å ligne med langsomt å våkne en regnfull høstdag — det er morgen,
men om det lønner sig å stå op, skal ingen si. Og på den annen side, en
dikter som Johannes Thrap Meyer vilde ha funnet enhver forstyrrelse av
det borgerskap som han gjorde til gjenstand for iakttagelse og diktning,
høist utilbørlig; men det var ikke fordi han næret noen slags vennskapelig
følelse for dette borgerskap, — han var en nokså sjelden og ensom type
hos oss, en hovmodig aristokrat og gjennemført individualist. Før han døde,
var han begynt å tumle med tanken på en stor politisk roman som skulde
svare til Henrik Pontoppidans politiske romaner i Danmark. Han vilde
se alle partier og meninger ut fra den isolerte individualists ironiske livs-
opfatning. Slik er vår diktning full av motsetninger, det kan lite nytte å
gruppere den, og den blir ikke mindre fengslende fordi den er mangfoldig
og forskjelligartet — og dessuten ikke så sjelden uklar og ubestemmelig.
* * *
Sigurd Hoel er født i Odalen i 1890. Han er en utpreget moderne ånd,
européisk innstilt, han følger flittig med i den samtidige européiske og
amerikanske litteratur og under sin redaksjon av «Den gule serie» inter-
esserer han sig særlig for de helt unge, det er en rekke debutbøker i serien.
Med iver og grundighet har han studert Freud og psykoanalysen. Den nye
romanteknikk og den nye stil har satt sine sterke spor i hans bøker, men
han utvikler denne stil og teknikk personlig og selvstendig.
Samtidig fornekter han ikke sin nasjonalitet, ja ikke sin hjemstavn,
Odalen. Her har han vokset op og hatt de første år som efter hans opfat-
ning er de avgjørende, — de eneste år hvori man virkelig oplever noe nytt!
Hans ironi og hans skepsis er ikke en moderne påvirkning han har mottatt
op gjennem årene, den er født i Odalen og medbragt derfra. Og den er
blitt øket og skjerpet i de årene han har levd hybelstudentens liv og suget
det kalde og beske fra byens ensomhet. Det går gjennem hele hans dikt-
ning en strid mellem det skeptisk intellektuelle i hans livssyn og en frukt-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
