Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Regine Normann - Nini Roll Anker
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NINI ROLL ANKER 71
og sier... Det kommer fra nu av alltid mere og mere lys, varm religiøs
forkynnelse om det varige og verdifulle i menneskelivet. Det er beretningen
«Berit Ursin» (1917), nærmest et ivrig innlegg for det forsømte Finn-
mark, og «Havørnens Nabo» (1921), en nordlandsfortelling om en doktor-
familie, mest en barnestudie med mange kloke ord om det farlige ved
religionsundervisningen som så lett -— mm
kan skremme og forkvakle barne-
sinnet. Noe særlig nytt eller betyde-
lig gav ikke disse fortellinger, og i
en lykkelig stund brøt hun av og gav
sig til å berette sagn og eventyr fra
Nordland. I «Nordlandsnatt» (1927)
og «Det gråner mot høst» (1930) gav
hun oss to samlinger eventyr som står
på høide med de beste vår eventyr-
litteratur rår over. Hun har det av-
gjørende, troen, det ekte i tonefallet
og en likefremhet som gjør alt enkelt
og troverdig — enten det så gjelder
eventyrene selv eller den ramme hun
gir dem.
Nini Roll Anker (f. 1873) var
over de tredve år da hun for alvor
trådte frem som forfatterinne — hun
Nini Roll Anker, født på Molde 3. mai 1873.
hadde i sine helt unge år under
psevdonymet Jo Nein utgitt en bok «I blinde» (1898). Hun var da en
sikker og moden personlighet, med megen livskunnskap og verdenserfaring.
Både gjennem fødsel og giftermål tilhørte hun gamle ansette slekter og
rådet over sterk sans for gammel fornem norsk kulturtradisjon. Men hen-
nes kraftige og sterkt følende temperament søkte sine egne veier, hun
bekjente sig til frisinnede, inntil dristige moderne tanker, og i sin livsfor-
kynnelse var det minst av alt tradisjonen hun understreket. Men det kom
allikevel inn i den utpreget slektsfornemmelse, kulturstolthet, i all sin
fordomsfrihet, gjennem alle sine djerve meninger har hun ikke kunnet
fornekte sin rase, man merker det ikke i de meninger hun forkynner,
men i de mennesker hun skildrer. Det er også noe av den samme mot-
setning i den måte hvorpå forstand og følelse brytes i hennes diktning;
en klar, sterk forstand som da kan gi uttrykk for en ren intellektuell,
stundom nesten brutal livsopfatning, skaper velskrevne, kloke, men tørre
bøker; men sterkest i henne er allikevel følelsen; en heftig, men også varm
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
