Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det tyvende århundre. 1900—1933 - Sigurd Christiansen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
SIGURD CHRISTIANSEN 65
Sigurd Christiansens hjem på Toppenhaug i Drammen.
Paul blir katolikk, Helge er fullblods protestant. Den ene bort fra hjem-
mets tomhet tilbake til den åndelige stor-verden som heter den katolske
kirke. Den annen bort fra verdens tomhet tilbake til hjemmets fortrolighet
og inderlighet. Det er katolisisme og protestantisme. Men det er de to,
Paul og Helge som har den religiøse oplevelse i norsk litteratur, — dypere
og personligere enn det meste som ellers går for religiøs forkynnelse i
diktningen.
Men det religiøse spørsmål er hos Christiansen knyttet til et annet,
som han føler ennu sterkere og mere personlig, skyldspørsmålet. Han kan
løse skyldspørsmålet uten religion. Men han fører ingen til religionen uten
gjennem skyldspørsmålet. De store makter i livet heter hos ham: brøde,
skyld, soning. Han kan her lide av helt Strindbergs konsekvensraseri, livet
strever efter det en kunde kalle soningslikevekt, hver brøde har sin straff,
de opheves begge i soningen. Dette er ikke bare viden om mennesker og
livet, her ligger under, kanskje dypt gjemt, kanskje ubevisst, et nedarvet
dystert protestantisk livssyn, natur- og folkebestemt; han kan med sine
tanker være over det, men følelsenes røtter går dypt i denne hjemlige
mørke muld. Skyld er ikke bare forenet med den lille første brøde, det
er stenen som ruller, og alle brødens store og små følger, hele den samlede
skyld må sones. Tar man ikke hele brødens følger på sig, er det like godt
med at man ingen tar.. Og igjen må en minnes Sigrid Undset: Fordi
Olav Audunssøn ikke vil ta hele brødens følger og sone alt, må han for
en gjerning som sett med tidens øine ikke var noen stor brøde, bøte med
lykkens og sjelens forlis (jeg ser bort fra spørsmålet om offersønnen). Det
er den samme tanke i Christiansens trilogi: Helge makter ikke å gjøre
op hele sitt regnestykke, og derfor ramler det gang på gang sammen for
5
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
