Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
216 NITTLÄRENE
oprettelse av bygdemuseum og oldsamling
å øke kjærligheten og kjennskapen til byg-
dens gamle tradisjoner. Og hans diktning
er også hyldest til hjembygden.
Sven Moren er lyriker. Han reiste nok
allerede i sine første romaner problemer,
— spørsmål som han har følt sterkt og
dypt, og han skildrer mennesker som strir
med livet og sitt eget vanskelige sinn. Men
menneskeskildringen og naturbilledene er
lyrisk utformet. — Man føler av hans
bøker at det har kostet sin kamp, før han
fant sin plass i livet, sin sikkerhet og ro.
Hovedemnet i hans diktning er den strid,
unggutten kjemper mellem utlengsel og
kjærlighet til hjemmet, og ikke sjelden er
det som i romanene «Raudsjøen» (1913)
og «Vaarregn» (1918) kunstnernaturen
Svend Moren, f. i Trysil 24. okt. 1871. —80m skildres i dens kamp mellem det som
lokker ut og det som binder hjemme.
Hjembygden seirer til gagn for mennesket og kunstneren. Hans hoved-
verker fra denne tid er foruten de to nevnte bøker, romanene «Storskogen»
(1904) og «Svartelva» (1907) og de to inntagende guttebøkene «Den store
tømmerdrifta» (1909) og «Dei morlause gutene i Skardfjellet» (1915). I
alle disse bøker er det særlig naturstemningen som fengsler, de vakre
skildringene av skog og elv og sjø og de gode hjemlige billeder fra gården
og de ensomme setre — og den fine følelse av hvor nær forbundet men-
neskesinnet er til denne natur. Men i de romaner som nu fulgte tok han
op skildringen av den nye tid og de brytninger den satte i skogsbygden.
I en stor romanserie fortalte han om den virkning krigstiden og jobbe-
tiden øvde i en velstående men avsidesliggende østlandsbygd: «Garden og
bygda» (1924), «Grøndalskongen» (1925), «Vegaskille» (1926), «Storviter
og trollskap> (1928). I sin ypperste roman «Styrkeprøve» (1929) skildrer
han kampen mellem skogeiere og skogsarbeidere, med innsikt og erfaring,
med åpent blikk for alle stridens vanskeligheter, men med sin sym-
pati på skogsarbeidernes side. Alle motsetninger er her utløst i men-
neskeskildring, det er en levende og overbevisende bok. I hans siste
roman «Riket er dit» (1932) er menneskeskildringen svakere, boken gir
mere et billede i fugleperspektiv av den politiske og sosiale utvikling i
skogsbygden.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
