- Project Runeberg -  Illustrert norsk litteraturhistorie / 5. Åtti- og nittiårene /
183

(1934-1935) [MARC] Author: Kristian Elster
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

VILHELM KRAG 183

Det kan nok hende at tiden
har bleknet adskillige av disse vers
som var påvirket av Drachmanns og
J. P. Jacobsens lyrikk, men den gang
virket de friske og nye og unge, —
snart blekt melankolske, snart natur-
bevegede, snart dunkelt symbolske
som de var. Ny og ung var den
følelse som fylte dem, om den ikke
var så sterk, og begeistringen over
den nye musikalske rytme og den
fine stemningsmelankoli kunde ikke
dempes av den tomhet som unekte-
lig var i de mest dypsindig mente
av diktene, som «Nat», hvor dik-
teren hadde den ufattelig dristig-
het, som bare hans ungdom kan
skaffe tilgivelse for, å sette ord
til Munchs maleri, eller i de over-

Vilhelm Krag.
Ungdomsbillede tegnet av Olaf Gulbransson.

anstrengte som «Hvorfor hyler de sorte Hunde» og «Crepusculum».
Det er naturfølelsen og den innsmigrende melodi og den fine blidt
melankolske stemning som har bevart disse diktes verdi, tross deres bleke
følelsesinnhold. Det er virkelig over dem en duft som av de første blom-
ster. Deres originalitet er ikke stor, hvis man søker efter den underliggende
stemning, de er først og fremst preget av ung følelse.
Det er bløte sørlandsstemninger som i et dikt som «Valborgsnat»:

Træd stilt, træd stilt, det er Valborgsnat!
Det hvisker saa sært i det mørke krat,

og hæggen dufter i lunde.
Og nattaagen breder sig blaa om vang,
og bækken dæmper sin rislende sang,

og alle de blomster blunde.

Og sørlandssommer er det i «Mens jeg venter», det er sol over det

lille inntagende skjærgårdsbillede:

Vildgjæs, vildgjæs i hvide flokker,

solskinsveir.

Ællingen spanker i gule sokker,

fine klær.

Ro, ro til fiskeskjær,

lunt det er omkring holmen her,
Sjøen ligger saa stille.
Bro bro brille,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:18:50 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elster/5/0185.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free