Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
174 NITTI-ÅRENE
beretter om skipper Enok Vaage
som engang var en av byens første
skippere, men som det er gått sør-
gelig tilbake for. Nu har han bare
en ussel kasse å fare med og hans
lange reiser gir ham bare tap. Søn-
nen Tobias er gått over i den for-
hatte dampskibsfart og er blitt
velhavende og ansett. Han vil at
faren skal slutte sjøen, Tobias har
nok både for sig og foreldrene.
Men Enok vil ikke leve den skjen-
selsdag da han må spise nådsens
brød hos sønnen. Så får de en dag
bud om at det skib Tobias førte,
er forlatt i Nordsjøen, og alt tyder
på at Tobias er blitt borte. Søn-
nens død fornyer livet for for-
eldrene. De blir midtpunkt, de
vekker medlidenhet og de får en
Peter Egge og hans far, Olaus Egge, f. 21. mars arv. Enok skal få sig ny skute,
1841. Fotografi fra 1871.
han klær sig og konen op, Enok er
igjen en mann som betyr noe. De sørger nok over sønnen, en slik hjertens
god sønn. Så en dag kommer han tilbake, og naturligvis er de nu også
glade. Men alle Enoks drømmer ramler sammen, hvor er nu hans stolthet,
hans medborgerlige aktelse, nu er han igjen bare den gamle fattige og ut-
slitte skipper Enok som må spise nådsens brød. Men se — hans alderdom
blir allikevel meget blid, hans forstand tilsløres, han tar til å gå i barn-
dommen, han tror han er en stor reder, mens sønnen, Tobias stakkar, bare
må slite på sjøen. «Saaledes gik det til, at gamle skipper Enok Vaage slap
det, som han frygtet saa for — at spise naadsens brød hos sine barn.»
Det er en liten perle av vemodigmunter fortellerkunst, først og fremst
dypt menneskelig. Den synes så enkel, men har som de fleste av Egges
fortellinger mange lag. Hans kunst har sin kilde i et sinn som ser klokt
på livet, det har ikke så mange illusjoner, men megen varme og møter de
store og små hendelser med et stillferdig og lunt humør.
Det er det indre liv som gir Egges mange og store romaner sitt verd.
Hans fortellinger lever ikke på de store begivenheter, det hender det i
dem, som kan hende alle mennesker, og det som de beretter om, er hvad
det skjer i menneskenes sinn. Stundom kunde en ønske sterkere svingkraft
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
