Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TRYGGVE ANDERSEN 159
ufrivillig — vinner en ung kvinnes kjær-
lighet, raser idyllen sammen. Dobbelt-
heten i hans natur våkner. Istedenfor ro
og hvile møter han kjedsomhet og lede,
menneskene blir til smålige og misunne-
lige spissborgere. Han fortaper sig i evig
selvbeskuelse, han flår sin sjel lag for
lag, han bespotter og bespytter sig og
holder aldri op med å betrakte sin egen
dårlighet. En vekkelse går over byen, det
er adventistene som spår verdens under-
gang, og denne dommedagsstemning vir-
ker eggende og hissende på Erik Holks
sinn. Han har undergangen i sig selv,
ham i alle fall er dommens dag nær.
Han har hallusinasjoner, ser syner, han
ser sig selv, sin dobbeltgjenger. Der våk-
ner mordlyst i hans sinn, han overfaller
Tryggve Andersen. Fotografi fra 1894.
og vil drepe et menneske. Umiddelbart
efter deltar han i adventistenes bønnemøte — og kommer kjørende hjem
fra dette møte, ynkelig, i elendig dagen-derpå-stemning, tilrakket, uten
hatt, rystet på en skranglende kjerre, — skildringen av denne hjemkomst
er et mønster på det man kaller romantisk ironi. Erik Holk er ferdig,
hans sinn er så opløst, så spaltet, så tilintetgjort av selvbeskuelse at han
ikke kan reddes. Han er sinnbilledet på det moderne menneske. Tiden er
moden. Romanen ender med jordens undergang — gitt i veldige, rystende
billeder av mørke og angst. Menneskeheten utslettes. Det hele har vært
til intet, en overflødig, en gold fruktbarhet.
1 1901 kom Tryggve Andersen tilbake til Norge. Han var nedbrutt,
sjelelig og legemlig, helt ut av balanse, bitter, fiendtlig stemt mot all
verden. For å komme sig og vinne likevekt bestemte han sig for en større
sjøreise, — han hadde også planlagt en ny bok, en sjøroman som han vilde
gjøre studier til. Våren 1902 drog han på en reise som gikk om Afrikas
sydspiss over til Amerika og tilbake til London, og som varte til våren
1903. Noen roman fikk han ikke ferdig, men om den lange reise forteller
enkelte noveller og hans merkelige «Dagbok fra en Sjøreise» (utgitt 1923),
rik på menneskeskildring og naturbilleder, uhyggelig sannferdig, livaktig
og realistisk i alle detaljer, men også knugende ved sin monomani og for-
følgelsessyke. Han gir i sine bitre nyttårsbetraktninger et dystert bidrag
til forståelse av de underlige sammensatte krefter som rørte sig i hans sinn:
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
