Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
152 NITTI-ÄRENE
rett kjøl. Det er en henrivende komedie, et fortryllende teaterspill med
gode typer og figurer, men det er intet merkelig dikterverk, det har ingen
stort sette eller dypt tegnede komedieskikkelser... «Regnskabets Dag»
(1902) som er hans dramitiske hovedverk — det annet nærbeslektede
skuespill «Mimosas Hjemkomst» (1907) er langt svakere —, er et uhygge-
drama, eiendommelig ved sin blanding av hvass realisme og virkelighets-
fjernhet. Det er et idédrama, et fantasidrama, men livets kuldegys gjen-
nembever det.
Den første scene hvor mann og hustru forfølger hverandre med de
mest sårende ord de kan finne, er påvirket av Strindbergs ekteskapsdramaer.
Men siden er det Kjærs eiendom, tidsbestemt, men originalt, intenst i sin
redsel og uhygge. Ødeleggelsens vederstyggelighet rasler og risler gjennem
dets replikker. «Regnskabets Dag» er ingen moralens opgjørsdag, ingen
gjengjeldelsens dag i vanlig betydning, men den dag da ødeleggelsen full-
byrdes og bare tomhetens latter er igjen. Tidens idé om alle tings gjen-
tagelse spøker i dramaet, men i en egenartet belysning. Finn Hegaards
kamp for frihet, hans vilje til å gjøre sig uavhengig av alle livets hendelser,
har bare vært en kamp dypere inn i selvbedrag. Ødeleggelsen undgåes
ikke, og den befrier ikke, regnskapet gjemmer sig i gjentagelsen, i alle
tings omflytning. Finn Hegaard uttrykker det slik:
«Al Forandring, al Væxt og Udvikling er bare Omflytning. Det samme
om igjen og paa en anden Maade. Og roper vi paa En, som skal komme,
saa svarer Latteren af alt det, som er.
Og vi selv? Ingenting er uforanderligere end vi selv. Livsfølelsen,
de Kvintin Sjæl, som faldt i vor Lod, og som er de eneste, som tælles paa
Regnskabets Dag, eller Gærningerne, som fortsætter sig automatisk gen-
nem Slægtleddene — — Jeg som har prøvet at la være at handle, at la
Begivenhederne følge sit Løb uden Indgriben og Retledning, jeg har fuld-
bragt et Værk i mine Fædres Aand — en Omflytning til ingen Nytte, til
Spild, hvis noget i Verden kunde spildes.»
Dette skuespill fikk farve av hans refleksjoner, det er hans filosofis
pessimistiske resultat. Men det er ikke hans livstro. Blanding av tanke og
tro er det i det dramatisk sett noe svakere, men ellers merkelige skuespill
«For Træet er der Haab» (1917).
For træet er der haab — men ikke for det som er dødt i et menneske,
slik uttrykkes motsetningen i dette skuespill om døden. Ft menneske kan
føres helt inn til døden, alt være satt utenfor av de friske, alt være i dødens
dragsug av angst, men hans sinn lever ennu i tusen svingninger, i bitterhet,
i skrekk, i den voldsomme opblussende kjærlighet til livet, i ekstase mot
sinnets befrielse. For ham er det håp. Sykdommen og den nære død har
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
