Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NILS KJÆR 149
dogmatiske kristendom og en av de bøker som beskjeftiget ham sterkt
under hans sykdom, og som han søkte å hendra opmerksomheten på, var
italieneren Giovanni Papinis «Kristi Livs Historie». Papini som hadde
gjennemlevd hele sin generasjons intellektuelle krise og bekjent sitt neder-
lag i boken «En færdig Mand» (1912),
gikk over til den kristne dogmatiske
bekjennelse og søkte ved å gjenfor-
telle Kristi livs historie å vise hvordan
kristendommen med sine undere og
trossetninger kunde gripes som tro av
et helt moderne sinn. Denne bok be-
veget Nils Kjær heftig og kom som
en bekreftelse på hans egen utvikling,
på hans eget indre liv som snart hadde
vært intellektuelt bestemt, snart føl-
somt stemt og inderlig naturbeveget.
Han var naturelsker som få. I hans
epistler («I Forbigaaende», 1903, «Smaa
Epistler», 1908, «Nye Epistler», 1912,
«Svundne Somre», 1920, «Sidste Epist- yxus kjær, f. i Holmestrand pyrtgen
ler», 1924), er der så megen sommer, — bd i Soon 9. febr. 1924. Fotogr. ca. 1900.
så megen glede over lys og luft og landskap. Han hadde en sjelden evne
til å kunne hengi sig til et landskaps sommerlige skjønnhet og gjennem
et lite utsnitt av det, et billede av en vei, en bakke, en strand gi sommeren
og landskapet. I de små idyller, hvori det gjerne gjemmer sig en huggorm,
gav han med fortryllende styrke den ubrutte stemning, morgenens kjølige
stillhet eller kveldens lune ro eller middagens hete, og gjennem naturbille-
dets stemning meddelte han sitt eget sinn og dets betraktning, aldri påtren-
gende, men likesom dypt innenfra den natur han levde i. Likesom sin lærer
og mester, Ludvig Holberg, hvis komedier han utgav med en innledning
(1898), skrev han aldri forgjeves, aldri hensiktsløst, aldri idyllisk om idyl-
ler, hans epistler hadde sin brodd og sin moral, han var en filosof, som
hvilte ut i en grøft ved landeveien eller på en sten ved stranden, og hans
filosofi, som syntes så enkel og lettfattelig, så naturlig, som en del av land-
skapet, hadde dype røtter. Han var en mann med store kunnskaper og
megen tenkning, og blandingen i hans sinn av sund jevnhet og melankolsk
undergangsstemning preget hans tanker og hans menneskeopfatning. Han
var ikke så lite av en god konservativ borger, han var i høi grad anti-
demokrat og eide en inderlig og opriktig sympati for det enkle menneske,
som gikk sin stillferdige gang gjennem livet. Når han spottet borgerskapet,
ONITNVSMOS83»103 NVDOYSENVN
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
