Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
IVAR MORTENSSON 87
religiøst farvet ånd, og ut fra en anarkistisk-svermerisk samfundsopfatning.
Ved siden av sin virksomhet som redaktør, gårdbruker og prest, har han
drevet videnskapelige studier, særlig over de norrøne skrifter, han over-
satte Edda-kvadene (1905—1908, ny utgave i 1928) og har vært optatt
av å oversette det gamle testamentet
til landsmål. Han har utgitt og for-
tolket «Draumkvædet».
Som dikter elsket han å tumle
med sjeldne, vanskelige og sterkt
klingende ord og var optatt av å gjen-
oplive gamle former, stevet, folke-
visen og de norrøne kvad. En av
hans første bøker var diktsamlingen
«Paa ymse Gjerdom. Songane aat
Savalguten» (1889), senere fulgte det
uklare «Or duldo. Draumkvæe»
(1895). Mest bekjent av alt han har
skrevet, er skuespillet «Varg i Veum.
Sogospel fraa Forntidi» (1909), virk-
ningsfullt og lyrisk, men det også
uklart og helt romantisk i sin opfat-
ning av «forntidi». For øvrig om-
fatter hans forfatterskap en novelle ivar Mortensson, f. i Lilleelvdalen 24. juli 1857,
«Torkjell ö Ingebjørg» (1881), ot d. på Einabu i Foldalen 16. febr. 1934. Fot. fra 1921.
skuespill fra middelalderen «Hugleik» (1902), fortellingen «Ein Frikar»
(1905), skuespillene «Skogtroll» og «Trollham» (begge 1905), det dårlige
skuespill «Valund. Spelstykke fraa Runetidi» (1920) og en del dikt-
samlinger, «Runir» (1908), «Gjallarbrui. Fi diktbok um Draumkvede-
skalden» (1926) og «Gullharpa vaar» (1931).
Mortensson hadde størst betydning gjennem sin nasjonale forkynnelse,
her eide han den sterke makt som en urokkelig tro gir. Og i virkeligheten
er det den delen av hans forfatterskap som knytter sig til hans umiddel-
bare nasjonale forkynnelse, som har størst verdi, de folkelige jevne skrifter
som f. eks. samlingen «Svall 1879—1898» (1898) eller bøker som «Arne
Garborg. Ein fyretalsmann» (1897) og «Ivar Aasen. Ein norsk kultur-
mann» (1903).
Ivrig optatt av den politiske frihetskamp og de nasjonale idéer, men
ellers et menneske for sig selv, var Per Sivle (1857—1904). Han var
født i Aurland i Sogn, og da han kom inn i det litterære liv, til
byen og dens bevegelser, fattig og ensom, hadde han vanskelig for
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
