Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIDEN 13
Hans Jæger er født
i Drammen 2. septem-
ber 1854. 13 år gam-
mel gikk han til sjøs
og lå i flere år på
langfart. I 1874 tok
han til å lese til ar-
tium, blev student året
efter og fikk ansettelse
som stenograf ved stor-
tinget. Ved siden av
dette arbeide som han
passet med dyktighet
og omhyggelighet, stu-
derte han, og da sær-
lig i den tid stortinget
ikke var samlet, lit-
teratur og filosofi —
mest Kant, Fichte og
Hegel. Han var mate-
matisk begavet, en
iherdig og utrettelig mans Jæger. Født i Drammen 2. sept. 1854, død 1 Kristiania 1910.
logiker, den mening
han vilde finne i livet, måtte han også klart og logisk kunne bevise var
til stede. Alt han har skrevet, er beviser for hans livsopfatning. Ved siden
av denne logiske evne, er intensiteten det særegne i hans begavelse, en
heftig lidelsesfylt intensitet strømmer igjennem hans artikler og foredrag
og enkelte avsnitt av hans bøker. Hans første litterære forsøk var en liten
avhandling, «Kants Fornuftkritik», utgitt sammen med Gunnar Heibergs
— anonyme — dikt «En Soirée dansante». Men det var ikke gjennem
filosofisk tenkning at Hans Jæger vilde omdanne det moderne samfund,
han følte han måtte gå til direkte angrep og uten sky og hensyn si det
sannheten og gi det helt nakne uttrykk for det han mente brant hos de
fleste unge mennesker og som de selv ikke hadde mot til å si. Det ligger
i det hele i tiden, den gang som nu, en trang til å driste sig til å omtale de
kjønnslige spørsmål med så åpne ord som ingen før hadde våget, til å
forene det kunstneriske med det helt avdekkede uttrykk, derved skulde
sinnene frigjøres. Hvad som før kun hadde vært å finne i lægeviden-
skapelige bøker — eller i bøker som spekulerte i usedelighet — skulde nu
sies og beskrives i kunstnerisk form, i diktninger. Det er denne sammen-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
