Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIDENS ØVRIGE DIKTERE 231
den og bunner i de Kierke-
gaardske estetikkbetraktninger.
Men den er i Elsters novelle
utformet helt originalt og frem-
for alt med en naturlighet, en
livsfriskhet og klarhet som frir
den fra å være tidsbundet.
Horst er ikke som så ofte i
samtidens diktning, i den grad
estetiker, at han mister sin
menneskelige tydelighet, han
virker alltid like levende, og
den måte hvorpå tvil og kolde
refleksjoner trenger sig inn i
hans kjærlighet og binder dens
makt, virker sant og overbe-
visende. Den kvinnelige hoved-
person, den rødhårete Julie,
står enkel og kraftig i skild-
ringen, frisk og sund, og ikke
i minste måte idealisert. Skild- Kristofer Janson. Født i Bergen 5. mai 1841, d. i Kjøbenhavn
ringen av fyrvokterfamilien er rape
morsom, intim og levende, og naturstemningene fra den flate ø langt ute
i havet eier en uforlignelig friskhet. Novellen når ikke i menneskeskild-
ringen den dybde som i «Solskyer», fordi ingen av dens mennesker er så
dype og eiendommelige naturer som Holt og Elina. Men i plastisk ut-
forming, i gjennemført sikkerhet i menneskeskildringen, i naturstemnin-
genes friskhet er «En fremmed Fugl» et fullendt lite mesterverk.
Kristofer Janson (1841—1917) blev engang nevnt blandt de aller første,
hans ungdoms diktning, hans begeistring for målsaken og bondereisningen,
hans idealistisk farvede foredrag og virksomhet ved høiskolen, — alt gjorde
at der blev knyttet de største forhåpninger til hans navn. Han var blandt
de fire første diktere som fikk diktergasje, — på like linje med Bjørnson,
Ibsen og Lie. Selv håpet han vel en gang tross den fineste beskjedenhet,
å skulle nå det store som dikter.
Han skapte imidlertid aldri det helt originale og blivende kunstverk.
Han hadde så ubetinget fortellertalent, han eide stemning og varme og
omfattende interesser, men hans mangeartede forfatterskap savner dybde og
helhetspreg, han skaper ikke den skikkelse, som blir stående levende igjen
i vår bevissthet. En stor del av hans diktning er bondenoveller, svingende
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
