- Project Runeberg -  Illustrert norsk litteraturhistorie / 4. De store diktere /
215

(1934-1935) [MARC] Author: Kristian Elster
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ALEXANDER ÅL. KIELLAND 215

Jakob Sverdrup, partiets fiendtlighet
mot åndsfriheten, som gav sig typisk
utslag i striden om diktergasje for
Kielland, en sak som blev behandlet
tre ganger av stortinget i årene 1885
—87 med det resultat at Kielland —
som angriper av den kristne moral
og den kristne tro — blev nektet
diktergasje. All hans irritasjon ved
disse begivenheter samlet sig i vre-
den over det nye parti i Stavanger,
de moderate og deres fører presten
Lars Oftedal. Her slo Kielland ned
på en egen form av demokratisk
kristendom som tjente under og fant
sig vel til rette i statskirken. Morten
Kruse vinder sin makt ved å gripe
den folkelige tone: «Dette var det,
som først aabnede mellem dem og
ham: at gamle Jørgen Kruse sin Søn

ikke holdt sig for god til at tale det Alexander Kielland lesende korrektur. Maleri av
, Axel Sømme.

simple Folks Sprog, som han var
kommen af. De vidste jo saa godt, at de var simple Folk; og det vilde
de netop være. Jesus og de tolv var ogsaa simple Folk.» Han har den grå
mengdes surhet, dens hat til andres glede, og hans forkynnelse er en evig
helvedesforkynnelse. Det sies i romanen intet om Morten Kruses moralske
vandel utover at han har den makt over de unge kvinner at han vekker
hos dem en sanselig-religiøs tilbedelse. Det er en fortrinlig angrepsskil-
dring, Morten Kruse er så levende og anskuelig som mulig; men så for-
trinlig den er efter sin hensikt, sitt nytte-formål, noen dyp eller inntren-
gende menneskeskildring er det ikke. Den virkelige Morten Kruse var en
ganske annen sammensatt personlighet. |
Det som har gjort «Sankt Hans Fest» mest berømt, er skildringen. av
kaninene, — og aldri har vel heller Kielland skrevet noe ubarmbhjertigere

enn dette: i

«I Byen kaldte man dem Præsten Kruses Kaniner; dels fordi de utviklede en:
lydløs Livlighed, dels fordi man saa saa lidet til dem i aaben Dag. De kom og for-
svandt, somom de smuttede ned i Huller i Jorden; og saa gravede de sig ud længer!
borte og kom pludselig op, hvor man mindst ventede dem. ra ae]

Kaninerne formerede sig og blev vidtfarende. Med Aviser, Skrifter og Penge grov

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:18:32 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elster/4/0217.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free