Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
204 DE STORE DIKTERE
måte heter det i H. C. Andersens «Reisekameraten»: «Den gamle Konge
var saa bedrøvet, han kunde slet ikke spise Noget, og Pebernødderne var
ham ogsaa for haarde.» — Og i deres naturfølelse er der noe beslektet,
særlig i den måte hvorpå de begge også i naturbilledet, i den malende
skildring av vind og vær kan få plass til satiren. Det er i selve måten
hvorpå Kielland lar Stavanger-været tumle med adjunkt Aalbom meget som
minner om den måte H. C. Andersen kunde la Københavnerblæsten blåse
gjennem sine eventyr.
Hans stilling til samtiden og dens idéer og hans egen livsfølelse er
mere enn av noe annet, langt mere enn av lesning og påvirkning av litte-
rære venner, bestemt av fødsel, opvekst og personlige livsforhold. Han
er den rikt vante, uavhengige, slektsstolte sønn av en gammel patrisier-
familie, skudd av en aktet og beundret kjøbmannsslekt, opvokset i rum-
melige og temmelig fordomsfri forhold. Legg merke til at alle de som
det går verst ut over i hans bøker, er embedsmenn, prester, amtmenn,
lærere, departementsfolk — alle disse statens tjenere. Det lå inngrodd i
slekten — som i alle gamle økonomisk uavhengige kjøbmannsslekter —
en viss forakt for disse embedsmenn, som til gjengjeld stakk hodene
sammen og skumlet over kremmerne. Man har hele motsetningen i en
replikkveksling mellem amtmannen og adjunkt Aalbom i en selskapsscene
i «Garman & Worse». Samtalen dreier sig om Richard Garman — lega-
sjonssekretæren:
«Aa — hvad ham angaar,> afbrød den anden, «saa er det vel snarest en Demonstra-
tion mod Embedsstanden. Richard Garman er — som alle halvforlorne Existenser —
ultraradikal.»
«Uden Tvil — Hr. Amtmand! Konsulen er heller ikke ganske sikker. Ingen Agtelse
for den høiere Dannelse! —»
«Man kan jo heller ikke vente mere af disse Handelsmænd —>»
«Disse Kræmmere — Hr. Amtmand!» hviskede Adjunkten og saa sig forsigtig om
til alle Sider.
Han kan nok angripe forretningsmoralen og en enkelt forretnings-
mann; men han finner kjøbmennene dyktige, virksomme, virkelighetsnære,
de tilhører «nytteslegten», de er bærere av en egen reell kultur, og for
den eldre generasjon av dem nærer han likefrem beundring og ømhet.
At embedsstanden hadde øvet en stor kulturell og politisk innsats i utvik-
lingen hadde han ingen anelse om — han ante overhodet ikke historie.
Ut fra sin slekts tradisjoner gikk han til angrep på embedsstanden — disse
«arbeidsfolk» —, og når angrepet fikk slik styrke og rammet så hårdt,
kom det meget av at det kom ikke fra en «nedenfra», men fra ham som
tilhørte en gammel fornem familie, som han var meget stolt av — sant å
si ikke lite snobbet stolt av.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
