Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
182 DE STORE DIKTERE
Men han gav ikke op. Han
fortvilte ikke. Han erkjente ne-
derlaget og nødvendigheten av å
begynne fra nytt av. Så fikk han
ene og alene, men helt og fullt,
bli dikter, og han gav i 1867 ut
en diktsamling, «Digte», mest lei-
lighetsvers. At det nu gjaldt det
store sprang, gav han uttrykk for
i en fortale som begynner med
de ord: «Skal man blive Noget
tilgavns her i Verden, maa man
offre Kaldet sin hele, udelte
Kraft.» Hans livsstilling hadde
hittil ført det med sig, at han
blott har kunnet gi gjesteroller i
litteraturen, «for hvilken jeg har
følt Kald».
I 1868 flyttet han da til Kris-
tiania som den der skulde leve
Jonas Lies bolig i Rocca di Papa ved Rom 1872.
av sin penn. Han skrev artikler i «Morgenposten», i «Dagbladet», i «Norsk
Folkeblad», om politikk og utlandet. Men jo mere han skrev, desto klarere
blev det for ham, at hans evner lå ikke slik til at han kunde gripe direkte
handlende inn i livet. Og begivenhetene ute som hjemme stemte ikke med
hans syn og håp. Nei, her var ikke hans kall, han var ingen folkefører.
Han måtte på en eller annen måte finne sig selv på nytt, eller rettere, han
måtte opdage sig selv og se å finne rede på hvad det var for slags «kald
for litteraturen» han egentlig hadde.
I denne tid da den virkelighet, den ytre som indre, som han hadde
trodd på og bygget på, ramlet sammen for ham, og han måtte kjempe på
livet løs for ikke å miste motet, og samtidig hadde en pinefull fornemmelse
av ikke å ha klarhet over sig selv, gikk det ham som så mange, at minnene
fra svunne dager, inntrykk fra barneårene, kom ham til hjelp. Gjennem
uklarheten av det sammenstyrtede så han det fjerne, det han alt hadde på
avstand i poetisk og dikterisk klarhet. Hvor virkeligheten hadde sviktet,
reddet fantasien.
I 1870 fikk Jonas Lie ved Bjørnsons hjelp trykt «Ved Enaresjøen» og
året efter kom «Den Fremsynte». Den er en ren diktning, uberørt av alle
tidens idéer og stridsspørsmål. Her møtes Lies evner på en forunderlig
måte, skildringen er preget av virkelighetsnærhet og løftet av fantasisynet,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
