- Project Runeberg -  Illustrert norsk litteraturhistorie / 4. De store diktere /
165

(1934-1935) [MARC] Author: Kristian Elster
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

BJØRNSTJERNE BJØRNSON 165

På tunet på Aulestad 1896.

ved godt humør, som jeg ikke har været på mange år, nei på mange år.»
Og dette gode humør holdt sig, det er megen munterhet i det meste han
skriver i disse år, og det samlet sig til en henrivende, selvironisk og strålende
komedie «Geografi og Kærlighed» (1885). Det er alvor nok i stykket, det er
lyn fra all hans kamp i det, om moral og religion og opdragelse. Det er
egentlig et ekteskapsdrama om hvordan et ekteskap mellem to mennesker
som holder av hverandre, kan gå i stykker, når de ikke våker over lykken,
men glemmer det levende liv for teorier og arbeide. Men det vesentlige i
skuespillet er den praktfulle selvironiske skildring av diktergeografen,
Tygesen; her har Bjørnson øst rikelig av det kjennskap han hadde til sig
selv — både gjennem sig selv og gjennem andre —, det fantastiske, det
selvoptatte, det opfarende og det sig over alt bredende, det hensynsløse,
og det lyse og elskelige, det naive og varme og ikke minst den uimotståelige
trang til alltid å ha mennesker omkring sig, som hadde sympati for ham.
Det er i siste akt i den oprinnelige form — den omarbeidede har ved sin
mislykte farsetone ødelagt stykket — en del svakheter, den har litt for
meget tendens som særlig går ut over bohemrepresentanten, maleren Hen-
ning, og det er dramatisk svakt at hovedpersonen først dukker op i den
avsluttende virkningsfulle scene. Men ellers er skuespillet smittende mun-
tert i replikkene og fast og sterkt i karaktertegningen.

Til denne rekke av betydningsfulle og merkelige skuespill som inn-
ledes med «Kongen», slutter sig også «Paul Lange og Tora Parsberg» (1898),

NN NN Ver

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:18:32 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elster/4/0167.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free