Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
BJØRNSTJERNE BJØRNSON 137
motiv er selvbeherskelsens nødvendighet for høvdingen, og ofret og lidel-
sens betydning. Han søkte å få smeltet sammen sitt historiske syn på
Sverre og sin politiske opfatning av nutiden, og skuespillet skulde tjene
til belysning av demokratiets seier og adelens undergang som en nødvendig-
het for bøndenes seier i våre dager. Men det er blitt noe utvendig over
karaktertegning og konflikt, og hvad som
er det verste, det er blitt kjedelig. Man be-
veges hverken av dets mennesker eller av
dets handling og aller minst av dets ly-
rikk. Istedenfor å føre til seier blev skue-
spillet mottatt med stor kjølighet — Mon-
rad var naturligvis ute og fradømte Bjørn-
son ethvert talent. Bjørnson forsvarte det,
han var hele sitt liv rede til å forsvare og
forklare sin diktning, og alltid forsvarte
han med størst varme sine svakeste arbei-
der og erklærte dem for de beste — han
som de fleste andre diktere. Men snart
skulde han gi et svar mere myndig og
overbevisende enn noe annet, — det mer-
keligste historiske skuespill vi eier, «Si- Bjørnson 1862.
gurd Slembe» (1862).
Tanken på et drama om Sigurd Slembe hadde lenge arbeidet i Bjørn-
sons sinn. Skuespillet blev ferdigskrevet i Rom under P. A. Munchs vei-
ledning hvad alt det historiske angikk. Han foretok omfattende studier,
og denne gang lyktes det ham å sammensmelte alt, studiene, det historiske
stoff, menneskeskildringen, personlige oplevelser og tanker og stemninger
og det han kunde bruke fra samtidens liv, særlig av typer, til et stort og
livssterkt kunstverk. Han skapte her i form og innhold det monumentale.
Han var nettop optatt av Schiller, særlig av «Wallenstein», og dennes brede
og monumentale form fengslet og inspirerte ham. Han hadde det selv i
sitt sinn i denne tid, å arbeide med det store stoff, hvor de kraftige klare
linjer omsluttet det mangfoldige innhold utformet i tydelige billeder. Det
sporedes også i hans samtidige lyrikk, særlig i to dikte med historisk stoff,
kanskje de ypperste dikte han har skrevet, «Bergljot» og «Olav Trygvason».
I «Sigurd Slembe» lyktes det ham hvad ikke helt var lykkes noen før,
å skape en levende og tilfredsstillende stil, historisk nok til å gi den
historiske stemning og tidsfarve, nær nok til at menneskene virker levende,
de fengsler oss uansett tid. Og her er den personlige billedsterke lyrikk na-
turlig innfelt slik at den løfter og beriker skuespillets poesi.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
