Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HENRIK IBSEN 97
fru Alving som skrittvis og ukuelig kjemper sig frem til det hun må tro er
sannhet og som til slutt bukker under fordi gjengangerne i livet er henne
overmektige.
Det som lever i menneskene i «Gengangere» er ikke lenger 70-årenes
problemer, det er 80-årenes moraloprør. Her tales ikke om reformpolitikk,
det er livsrevolusjonen. Den omveltning i moral og religion og den kam-
pens uhygge som kjennetegner 80-årene, lever allerede i dette skuespill.
Det er typisk norsk 80-årstemning i den måte hvorpå skjønnhetslengsel og
livsglede blir tung, dyster, uglad, endog heslig under den nordiske himmel.
Karakteristisk er den måten hvorpå kammerherre Alving spøker i dra-
maet, — en livsglad begjærlig natur som små og uglade forhold gjorde til
dranker og forkomment subjekt. Hos sønnen Oswald slukker livsgleden
helt. Han er kunstner og har kunstnernaturens blanding av hengivelse og
selvoptatthet, en oprinnelig, glad, virkelysten og livsdyktig natur som slåes
ned av arven. Om forløpet av Oswalds sykdom og om i det hele tatt Ibsens
arvelighetsteori er videnskapelig holdbar, er likegyldig såfremt tanken i
skuespillet er sann, — tanken om livskonsekvensene. Og mennesket i skue-
spillet føler det sant nok og angst nok. I dette drama føres alle spørsmål
til ytterligheten og settes på spissen i det ene om det er tilfelle i livet hvor
det er rett at en halvbror gifter sig med sin halvsøster. Og den tragiske
lengsel efter livsglede vrenges om til karikatur i spillet om Regine som fru
Alving vil ofre gudene for sin sønns frelse, mens Regine selv vil få mest
mulig ut av livet på den sjømannsbulen snekker Engstrand opretter av
kammerherre Alvings penger.
Hele det gamle samfund rystes i sine sammenføininger for det angrep
som inneholdes i dette skuespill som utspilles i et døgn i en stue mellem
mennesker hvis ord har dagliglivets klang. Det eier en rekke replikker
som til enhver tid vil virke som angrep: «Ja, dette med lov og orden!»
Henrik Tbsen med «Gengangere». Samtidig karikatur.
2+=IV.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
