Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
92 | DE STORE DIKTERE
Hellas var det skjønnhetsrike, fritt og gudløst, livsrikt og fordomsløst, som
skulde redde Europas åndsliv, gjengi tanken friheten, livet skjønnheten.
Drømmen har også rørt ved Ibsens sinn, men germaner og ubehjelpelig
nordbo som han var, har han tvilt på sannheten om dette opkonstruerte
Hellas:
Fyrst Julian (efter en kort taushet). Sig mig, Basilios, hvorfor var den hedenske synd
så skøn?
Basilios fra Cæsaræa. Du fejler ven; der er digtet og berettet skønt om den hedenske
synd; men den var ikke skøn.
Det er Julians livsidé å gjenskape et nytt skjønnhetsrike, så skjønt
som det diktede Hellas, og for å nå sitt mål kaster han sig ut i mystikken
— «did, did hen, hvor fakler tændes og hvor støtter smiler!» — i pakt
med mystikeren Maximos som er bæreren av drømmen om det tredje rike,
— den Ibsen gjør til sin. Maximos forkynner det slik: «Det tredje er
den store hemmeligheds rige, det rige, som skal grundlægges på kundska-
bens og på korsets træ tilsammen, fordi det hader og elsker dem begge,
og fordi det har sine levende kilder under Adams lund og under Golgata.»
Men Julian svikter tanken om det tredje rike, han velger som keiser å
styre jordens rike og der søke å gjenoprette og gjenopreise den gamle
hellenske religion og åndsform. Men han opnår bare å gjenvekke kristen-
dommen i dens makt som offerets og lidelsens religion, og å stille valget
mellem keiser og galileer. I en forunderlig stemningsfull scene på Apollon-
templets ruiner (i tredje akt), stemningsfull tross de mange vredne ord
fordi den er fylt av dempet og inderlig fortrolighet mellem de to, Julian
og Maximos, forkynner mystikeren keiseren utgangen på striden: både
keiseren og galileeren skal gå under og det tredje rike skal engang komme.
Så har keiser Julian alt tapt og har bare den tomhet igjen å velge: «Jeg
vil eje verden».
Det tredje rike — en forening av livets skjønnhet og forsagelsen, —
det var ikke bare et dramatisk spill for Ibsen, han trodde på det, det var
hans store drøm og det er for den drøm han har kjempet hele sitt liv.
Det var hans idé som mystiker. I en skåltale ved en fest i Stockholm i
1887 forkynte han den: «Nærmere og mere bestemt tror jeg, at vor tids
idealer, idet de går tilgrunde, tenderer imod det, jeg i mit drama «Kejser
og Galilæer» har antydet ved betegnelsen det tredje rige.» Og det er igjen
drømmen som klinger igjennem i en rekke av de forkynnende replikker
i hans moderne dramaer, — dens forening av frihet og forsagelse ligger
i replikken «frihet under ansvar» og det er det tredje rike Rosmer drøm-
mer om, når han taler om den tid da menneskene skal bli frie adels-
mennesker
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
