Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
HENRIK IBSEN 69
Slutningsscenen av «Fru Inger til Østraat». Samtidig tegning av opførelsen på Christiania Theater 1857.
med hovedvekten på den dramatiske menneskeskildring. Det var noe nytt,
noe helt annet enn hvad Oehlenschlåger hadde gitt, men derfor ikke
verdifullere.
Heller ikke «Hærmændene paa Helgeland» gjorde lykke — kritikken
fant stilen for sagamessig og fjern, den savnet Å. Munch. Virkelig inter-
esse har Bjørnsons kritikk, fordi han arbeidet med det samme stoff og
fordi han hadde en sund og sterk følelse av at skulde der skapes et drama
på grunnlag av de gamle sagaer, kunde det ikke skje ved å imitere saga-
stilen. Han forstod at det historiske drama måtte gå ut fra det felles-
menneskelige og fra de erfaringer dikteren hadde om menneskene fra sin
egen tid. Det måtte derfor gjelde for ham å gjøre hin tids mennesker
levende som mennesker og å få dem til å tale naturlig som mennesker uten
at den historiske stemning blev brutt. Det lyktes heller ikke ham å finne
en form da han skrev «Halte-Hulda» på vers; men det lyktes ham bedre
enn noensinne Ibsen, da han skrev det ypperste moderne drama med emne
fra norsk historie, «Sigurd Slembe».
«Hærmændene paa Helgeland» ledet til en kort, men urkomisk teater-
strid. Skuespillet var blitt antatt av Christiania Theater, men blev ikke
opført — med den begrunnelse at teatret ikke hadde råd til «at udrede
Honorarer for originale Arbeider». Ibsen gikk løs på teatrets bestyrelse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
