- Project Runeberg -  Illustrert norsk litteraturhistorie / 4. De store diktere /
50

(1934-1935) [MARC] Author: Kristian Elster
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

50 DE STORE DIKTERE

lyrikk er vemodig, full av erindring, av
smerte over det tapte. Den skiftende lyriske
stemning fyller hele «Ferdaminni», prosaen
og poesien, det er en stemningsbeveget og
ironisk, gjønende og alvorlig, mild og satirisk
prosaberetning isprengt de skjønneste dikte,
— når sinnet blev for fullt av fjellets stem-
ning og minnene blev for sterke:

Alt minner meg; det minner, og det minner,
til Soli ned i Snjoen sloknar ut.

Og inn i siste Svevn meg eingong huggar

dei gamle Minni og dei gamla Skuggar.

Og i minnets gjensyn her på fjellet for-

klares og forsones og mildnes alt som før
A. 0. Vinje. Efter fotografi fra 1868. bare var svart og hårdt:

Alt er som fyrr, men det er meir forklaarat,
so Dagsens Ljos meg synest meire bjart.
Og det, som beit og skar meg, so det saarat,
det gjerer sjølve Skuggen mindre svart,
sjølv det, som til at synda tidt meg daarat,
sjølv det gjer” harde Fjøllet mindre hardt.
Forsonad” koma atter gamle Tankar:

det sama Hjarta er, som eldre bankar.

Alt det som er varmt og bløtt i Vinjes sinn strømmer ut i hans vers,
også de ironiske smådikte er varmere i tonen enn hans prosa-ironi. Man
føler hvilket dypt sinn han i virkeligheten eide, og hvor sårt og ofte såret
dette sinn var; man fornemmer en følelsesrikdom han aldri fikk bruk for,
en skjønnhetslengsel han aldri fikk stillet — ja, neppe røbet. Derfor er
det så meget savn i hans lyrikk, minner om så mange feilslåtte håp. Det
heter i diktet «Guten» som forteller om hvad det koster å bli mann:

Du ferer vidt, og du verdt trøytt
og Foten skjer.

Du græt, so Puta ofte bløytt

af Taarer er.

Med dette Salt du vaskas ut,

til dess du fær

i deg den sleipe hvasse Lut,
som Livet tvær.

Men det dypeste og smukkeste uttrykk for hvordan hans liv er grodd
under strid og kamp, gir det dypt personlige dikt «Den Særde»:

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:18:32 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elster/4/0052.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free