Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
44 DE STORE DIKTERE
avgjorte meninger, har intet med karakterløshet å gjøre. Det var driv-
kraften i hans åndelige utvikling, vidnesbyrdet om hans sannhetshunger
og hans overlegne forstand. I en strid med Ueland skrev han: «Dersom
eg var so lukkeleg at vera likeso uvitande og blind for Grunar som De, so
skulde eg ogso vera stød som eit Berg; men Ulukka er den, at eg granskar
og leitar etter Sanning og opnar mi Aand for alle Tankar, eg kan finna,
liksom Blomen opnar Kalken sin for Himilens Regn og Sol, og derfor vek-
ser eg og er ustød. Ja, vi som læra og stræva frametter, vi er ikki altid
litande paa, for vi vraka tidt i Morgon det, som vi finna er det beste i Dag.»
Og så kom det til, at for ham hadde enhver ting sin vrangside. Han
måtte alltid bak tingene og se hvordan de tok sig ut fra den side. Og så
kom spotten frem. Han hadde vanskelig for riktig å tro på alvoret hos
andre og vanskelig for å vise andre sitt eget alvor. Det minste anstrøk av
høitidelighet kalte på fliret i ham. Når Ibsen fikk forkynnerminen og den
straffende dypklang i røsten, så fikk Vinje trang til å se bakom, til å syne
folk dagligmannen i Ibsen, og herregud la oss ikke ta den hyggelige mannen
så høitidelig, flirte han. Og når Bjørnson drog frem i folkeyndest og blev
nevnt som den store dikter av «Synnøve Solbakken» og «Arne», så skulde
Vinje se bakom igjen og vise frem hulheten og komedianten og flirte av
hele høitideligheten. For ham var ingen norsk samtidig stor, og alt som
blev nevnt stort, måtte han spotte og spøke med, og det kunde nok more,
men det gjorde det koldt og ensomt omkring ham.
Virkelig usikker og svak i tankegangen var Vinje når det gjaldt poli-
tikk. Han trodde ikke det minste på bøndenes deltagelse i politikken.
Dertil anså han dem for altfor uvidende og sneversynte. Bondeopposi-
sjonen var for ham bare en utidig hindring for de styrende. Embeds-
mennene og regjeringen klarte det riktig godt, sa han — med et flir bakom.
Derimot var han fullt alvorlig i sin kongebegeistring, det hørte tiden til,
og hans politiske skribentvirksomhet viser langt alvorligere svakheter. Vinje
var alltid nesten ydmyk like overfor regjeringen og dens embedsmenn og
meget svak hvor han møtte makt og særlig rikdom. For pengemenn hadde
han stor ærbødighet, — det var husmannsknekket som gjorde sig gjeldende.
Vinje som ellers var konservativ i unionspolitikken, hadde i stattholder-
striden stillet sig på samme siden som statsråd Birck-Reichenwald og advo-
kat Dunker, altså mot den påtenkte revisjon av riksakten. Men ikke lenge
efter var Vinje statsråd Sibberns gjest i Stockholm, og følgen av besøket
blev et overfall på de tidligere forbundsfeller, særlig en lite fin artikkel
mot advokat Dunker. Han opnådde to ting, den ene at hans gamle venner,
endog Botten-Hansen, brøt staven over ham, den annen at regjeringen gav
ham en kopistpost. Men regjeringen fikk liten glede av sin kjøpte skribent.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
