Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
30 DE STORE DIKTERE
Camilla Colletts barndomshjem. Eidsvolls prestegård ca. 1835.
Akvarell av garnisonsprest Aug. Fr. Boyesen.
skrevet med en hensynsløs indre opriktighet ut fra hennes livs oplevelse —
en opriktighet som den fortellende form ikke dekker over. Grunnfølelsen i
den stammer fra hennes fortvilede kjærlighet til Welhaven, fra alt hvad hun
selv hadde lidt og fra hvad hun hadde sett at det betydde i de dager å være
kvinnen i et kjærlighetsforhold, — kvinnen som elsket, men som hadde å
vente, tie, lide og atter vente til det behaget mannen. Og så er forbitrelsen
over hennes ensomme enkestand kommet til. For en enkemann kunde det
ha vært en sorg å miste sin kone, men ellers berørte tapet ikke hans stil-
ling i livet, han fortsatte sin livsgjerning som før og tok sig en ny kone. En
enke hadde å trekke sig tilbake og være ydmyk og opofrende og fattig.
Det er ikke egentlig kvinneemansipasjonen i boken, — det vil si, der er
den frigjørelse som først måtte komme, — frigjørelsen av selve det kvinne-
lige følelsesliv, kravet om at kvinnen like så fritt som mannen skal kunne
bekjenne og vedstå sine følelser. Den tids kvinnelige ideal var den undselige,
tilbakeholdne, bluferdig yndige og alltid ventende ungpike — et ideal
som var Camilla Collett så forhatt som vel mulig. Frigjørelse av kvinnelig
erotisk følelse og av kvinnelig ånd, i naturlig lidenskapelighet, krevde hun
og krevde det med alle kravets konsekvenser hvorefter kvinnen trådte ut
fra sin passivitet og hemmelige maktområde til full handling og fritt virke.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
