Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
28 DE STORE DIKTERE
En annen betydningsfull samfundsbevegelse, som gjenspeiles i dikt-
ningen, reises i disse år: kvinnesaken. Men den er så sterkt knyttet til et
enkelt navn, Camilla Colletts, at den skal behandles i forbindelse med
hennes forfatterskap.
Camilla Collett. I 1855 utkom den roman som med sin egenartethet,
sin usedvanlighet i tiden, sin lidenskap
og sin forkynnelse markerer forskjellen
mellem eldre og nyere tid. Den kom mens
man ennu levde i søvnige efterdønninger
fra nasjonalromantikken, i en tid som
nettop var lidenskapsløs og fredsommelig.
Romanen hadde mange av sine åndsrøtter
og sitt oplevelsesinnhold i en forsvunnen
heftig og gjærende tid, Wergelandstiden,
og vendte sig med hele sitt vesen mot det
kommende, idet den forhånet og fordømte
den tid hvori den var fremkommet. Det
er den første norske moderne tendens-
roman, «Amtmandens Døtre».
Camilla Collett. Malt i Stockholm 1830 av Da Camilla Collett skrev denne ro-
hennes far, prost Nicolai Wergeland. .
man, var hun 42 år gammel. Hun var
født 23. januar 1813 og var efter det endelige brudd med Welhaven, men
ennu mens såret og smerten var frisk, i 1841 blitt gift med Peter Jonas
Collett. Ekteskapet endret egentlig intet i hennes følelsesliv, smerten holdt
sig like bitter, minnene like heftige. Hennes dagbøker, et av de merke-
ligste menneskelige dokumenter norsk litteratur eier, førtes over i ekte-
skapet og blev betrodd i Colletts varetekt, og det blev hans sak å høre og
lindre, hjelpe og støtte henne. Mottagelig og fin som han var, forstod
han henne både som menneske og kunstnerinne og veiledet henne i hennes
begynnende forsøk, fullt klar over hennes begavelse. I disse år skriver
hun sine første små føljetonger, «En Dag ved Eidsvoldsbrønden» og de
som senere blev samlet under titelen «Fortællinger» — «Badeliv og Fjeld-
liv», «En Vandring og Et Eventyr», «Kongsgaard» og «Et Gjensyn». Det
er i disse forsøk meget som varsler det kommende, betydeligere forfatter-
skap, fordypelsen i det selvoplevde og i evnen til å skape en kulturramme.
Stilen som er langt mere avdempet enn i fru Colletts senere forfatterskap,
røber Colletts veiledende innflytelse.
Mere enn å hjelpe sin hustru under hennes forfatterskap, skulde det
bli Colletts livsopgave å støtte henne som menneske i hennes selvpinende
kamp med minnene og under hennes voldsomme, bitre klagen over livet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
