Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den norske dikterflåte. Tegning fra «Vikingen» 1896.
DE STORE DIKTERE
Tiden. Den lyse stemningsrike nasjonal-romantiske tid varte ikke
lenge. 1850-årene var på mange måter en gold og fattig tid for åndslivet.
Det var de økonomiske interesser som optok samtiden, det var «gode tider»
og det politikerne arbeidet med, var reformer på det økonomiske område.
Glansen gikk i denne tid av bonderomantikken, man så på bøndene slik
de viste sig som politikere, og fant dem snevre, uvillige til reformer, kjølige
like overfor åndslivet, vesentlig fylt av sparetanker. Også i sitt arbeide
fant man dem avlegs, gårdene blev gammeldags og dårlig drevet og heller
ikke her var de villige til å gå med på endringer og forbedringer. Eilert
Sundts statistiske arbeide gav det mørkeste billede av tilstanden utover
bygdene, — drikk, usedelighet og skiddenferdighet overalt. Reaksjonen
var sund og gagnlig fordi den betydde at man rykket sannheten nærmere inn
på livet. Og den sterke økonomiske interesse skapte et nytt grunnlag for
et videre kulturliv. Med de gode tider fulgte en rik utvikling av vårt
kommunikasjonsvesen som var direkte kulturfremmende. Men for dikt-
ningen var det en vanskelig tid.
De gode tider varte ikke lenge. Den store handelskrise som i 1857
gikk over Europa, rammet også Norge, og i slutten av femti-årene var den
gylne tid forbi. Den politiske reaksjon som hadde fulgt med den øko-
nomiske opgang, fikk et avgjørende knekk ved den italienske krig i 1859
som blev en seier for nasjonalitetsprinsippet og liberalismen. Og med fattig-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
