Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
200 FRA HOLBERG TIL WERGELAND
og full av tro på sig selv og sine
idéer.
Hans samtidige bebreidet ham at
han var en slett leser. Det er i den
tid og med hans natur hans styrke.
Han var midt i livet, og det var rikelig
nok av dem som druknet i bokstøv.
Det var hans skjebne at han stod på
grensen av en ny tid; i sprogform, i
uttrykkene, i smak og som oftest også
i anskuelse tilhørte han en tid som
svant, og allikevel varslet han det kom-
mende. Ikke en eneste gang i sitt liv
grep han det nye helt, ikke én gang
fant han det nye friske uttrykk så helt
avgjørende, at det intet var igjen av
det foreldede. Men det var i hans stil,
Den unge Johan Nordahl Brun. Efter et sam- i hans tale et begjær efter den nye
tidig maleri av Anders Bergius.
form som han ikke var betydelig nok
som dikter til å kunne tilfredsstille. Den ene svale som ikke gjør noen
noen sommer, hadde bygget sitt rede ved hans hus.
Fremfor alt varslet det nye sig i hans sans for en folkelig og naturlig
Ingeborg Brun, f. i Aure 2. febr. 1746, d.
i Bergen 27. aug. 1829, ektet 1773 Johan
Nordahl Brun. Malt av Anders Bergius.
og følt klang i poesien. Diktningen måtte
veien fra alt det døde, det støvete, det
høitidelige og abstrakte til det folkelige,
det enkle og lettfattelige for igjen å
vinne liv, et naturlig åndedrett, blodets
sunde farve. Og Brun følte det og fam-
let sig fremover. Lengst fant han frem
i sin salmediktning, det er ekte orgel-
brus i enkelte av hans salmer. Og i
denne tid var det uvant å møte en
morgenstemning og en morgenandakt
som i denne salme:
Fryd smiler ned fra Himlene Skal jeg, da ey
Og Morgensolen tindrende Også sjunge
I Markens Dugg sig spiller, Jo, min Tunge
Som i et Speyl jeg Himlen seer, Skal frembære
Hvor Havets Overflade leer. Gud min Læge
Jeg hører Fuglens Triller. Lov og Ære.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
