Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
LUDVIG HOLBERGS UNGDOMSÅR 31
Voss gamle prestegård. Det værelse den attenårige student Holberg bodde i er et lavt kammer i annen
etasje; på billedet viser det minste vindu i annen etasje værelsets plass. Rummet er mørkt og trangt,
adgang dertil kun ved å passere gjennem familiens andre værelser.
på Fane. Men han hadde ikke hatt plassen noen måneder, «før jeg syn-
tes, at det var et rent slaveliv». Uroen i Holbergs sinn var nu steget til
feber, han vilde være fri, uavhengig og komme sig ut og se verden. I denne
sinnsstemning av ophisselse er det han leser Niels Smeds dagboksoptegnelser
fra en reise i Europa: «I mine ledige timer leste jeg hans dagbøker, og
den lesning vakte en umåtelig lyst hos mig til å reise utenlands.» Han
brøt overtvert og sa op sin stilling, «hvilket mine frender var meget for-
bitret over», realiserte hvad han eide — det blev bare til 60 daler, og med
det beløp våget han sig ut på sin første Furopareise.
Det var en avgjørende beslutning med følger for hele livet. Slekten
satte sig imot reisen. En slik reise betydde brudd med enhver tanke på
geistlig karieére og dermed brudd med hele slekten, og han vendte aldri
tilbake til sin fødeby. Holberg var nu i slektens og byens øine en eventyrer,
tapt for det gode selskap. Fra nu av var Holberg en fri mann, helt alene
og hadde bare sig selv å stole på. Eventyrlysten hadde seiret i ham,
uroen i hans sinn hadde tatt makten over ham, og med et fond av dristig-
het, vitelyst og ærgjerrighet, som ikke blev forbrukt gjennem et langt liv,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
