Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
22 LUDVIG HOLBERG
utgangspunkt i denne bok skrev Holberg i «Danmark og Norges Beskri-
velse»: «Den Mediocritet eller Middelmaadighed som Mons. Mohlesworth
legger Nationen til Last: nemligen, at de Danske ere ikke taabelige, ei
heller høikloge, havde maaske en anden upartisk Skribent udtolket som
en Dyd og Middelvei, som denne Nation udi mange Ting gaaer, saa at
den sielden falder udi Extremiteter — — —> Og som motsetning dette
om nordmennene: «Ellers fare de ikke meget vild, som tillegge de Norske
Folk samme Character, som Indbyggerne udi Engeland; at det, som kaldes
Middelmaadighed, har liden Sted iblant dem, men de, som ere gode, ere
i høi Grad gode, og de, som ere onde, ere i høi Grad onde.»
Bergen har gitt Holberg en rekke inntrykk og billeder av blivende
verd. Men byen hadde intet utpreget åndsliv som kunde påvirke ham.
«Lærdom og Boglige Konster have i Bergen ikke været synderlige dyr-
kede,» sier Holberg. Skjønt han «allerede fra barnsben av hadde stor lyst
til å studere», hatet han den latinske pedantiske skole. Skolen var i for-
fall like til Søren Lintrup tiltrådte som rektor i 1696; han gjenoprettet
disiplinen og gjorde den til en i hans egne og samtidens øine god skole med
latin og disputaser og med fortsatt teologisk studium for øie. Skolen lærte
Holberg grundig to ting, latin og avsky for disputaser. Sin leselyst begynte
han tidlig å tilfredsstille på sin egen selvstendige måte.
Holbergs far var oberstløitnant Christian Nielsen Holberg. Ludvig
Holberg som ellers sjelden legger noen slektsfølelse for dagen, skriver i
sitt første levnetsbrev de smukke ord om faren: «Min salig far hadde
nemlig fra menig soldat tjent sig op gjennem alle grader til oberst, hvilket
viser, at han var adelsmann, ikke i kraft av sin byrd, men i kraft av sin
arm. Mig er det nok, at han bestandig hadde et godt lov på sig for rett-
skaffenhet, tapperhet og fromhet, og at han i all sin levetid skjøttet sine
saker så forstandig, ulastelig og betenksomt, at han vant ros og kjærlighet
hos alle, især hos Hans Excellense Ulrik Fredrik Gyldenløve, under hvem
han i sin tid med ære hadde tjent i Norge.» Ordene er ikke bare sønnlig
vakre, men vel fortjente. Christian Nielsen Holberg har vært en merkelig
personlighet. Han var av bondeætt, rimeligvis fra Trøndelag, og var født
ca. 1620. Navnet Holberg har han først tatt op efter at han blev officer.
Christian Holberg deltok i den norske Hannibalfeide (Ulfeltsfeiden)
som sersjant og fenrik. Efter Brømsebrofreden (1645) drog han utenlands,
han har hatt den reiselyst og vandrefeber som sønnen arvet, en trang til
å se og lære og til å utvikle sig og nå frem, som forklarer at bondegutten
kunde bli officer. Han gikk i venetiansk krigstjeneste (1647—53?), har
så kanskje vært hjemme en tur igjen, men er i 1656 å finne i Nord-Italia,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
