Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
14 LUDVIG HOLBERG
Samtidig med Europa var han, — men det Norge og Danmark han
levde med under konger som Fredrik den fjerde, Christian den sjette og
Fredrik den femte, var ennu ikke gått inn i det 18. århundre. Det skjedde
først gjennem Holbergs egen gjerning. Naturligvis kjente det lærde Dan-
mark tidens bevegelser, det tok endog stilling til dem. Professor i Kiel,
Chr. Kortholt hadde i 1680 fordømt «de tre store bedragere», Hobbes, Her-
bert of Cherbury og Spinoza. Omkring 1690 fikk hoffpresten professor
Masius et skrift av Thomasius brent av bøddelen. Pontoppidan er så for-
ferdet over ateister og pietister, de er ham like gode, at han tør ikke skrive
slike ord helt ut, men nøier sig med prikker.
Den lærde verden var blitt en liten teologisk klikk som innbyrdes
mistenkte hverandre. Den teologiske professor Søren Lintrup hadde vært
rektor i Bergen og Holbergs lærer, en pedant som med avsky og redsel
advarte mot enhver ny tanke fra det fordervede Europa. Sterk innflytelse
øvde Bartholomæus Deichman, forfatteren av «Forsvarsskrift fra den norske
nation», som en tid var biskop i Oslo, og hvis navn er knyttet til den be-
ryktede Geheimekommisjon, bandekommisjonen som den blev kalt, som
skulde undersøke embedsmenns misbruk. Han var en fremragende, men
samvittighetsløs personlighet, hele hans skumle gjerning fulgtes av en vrim-
mel av paskviller, hvorav tiden var overfylt og som forklarer de stadige
beskyldninger mot Holberg for i sine anonymt utgitte satirer å ville ramme
enkeltpersoner. Kort efter Fredrik den fjerdes død falt Deichman: selv
som offer for spionasje og angiveri, han blev avsatt og anklaget for å ha
mottatt bestikkelser og døde kort efter (1731).
Berømt for sin lærdom og veltalenhet var Kristen Lassen Tychonius
(d. 1740), stiftsprost i Viborg; Holberg kunde med rette ikke døie hans
affekterte og tomme og smakløse stil og fant i ham den typiske pedant.
En flittig og mangfoldig forfatter var Erik Pontoppidan, fra 1747 biskop i
Bergen, som søkte å forene naturvidenskapelige studier med teologiske,
uten å opgi sin ortodokse opfatning av religionen. Betydeligst er hans
historiske forfatterskap, særlig hans «Forsøg til Norges naturlige Historie»,
mest selsom hans religiøse roman «Minoza» og mest kjent og fryktet hans
forklaring.
Likeså stillestående som den teologiske videnskap var den juridiske og
historiske. De studerendes antall skrumpet stadig inn. En nordmann
Kristian Stub utgav fire disputaser, et riss av dansk lovhistorie, hvortil de
Arna-Magnæanske håndskrifter blev benyttet. Virkelig betydning for lov-
kyndigheten fikk slesvigeren Andreas Højer, Holbergs fiende gjennem et
helt liv. Højer var full av pågående selvtillit og forakt for alt dansk, men
han var en alt annet enn uduelig mann. Han utfordret ikke alene Holberg,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
