Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
8 LUDVIG HOLBERG
fornuftstridig et dogme var, desto skjønnere var det å tro på det. Hans be-
tydning lå i at han påviste dogmenes fornuftstridighet, selv om han i alvor
mente å forene sin frie tanke med en opriktig tro. Han hevdet ut fra sin
humanistiske og frisinnede tankegang, som var mere irreligiøs enn han selv
forstod, at menneskenes handlemåte blev langt mere bestemt av deres tem-
perament og karakter enn av deres tro og ikke-tro. Han hevdet etikkens selv-
stendighet overfor teologien og kunde godt tenke sig en velordnet stat av
ateister. — Selv om Holberg synes han må ta avstand fra Bayles religiøse
kritikk, er det sikkert ingen enkelt forfatter som har optatt ham så sterkt
og som han citerer så ofte. Bayles verk «Dictionnaire historique et critique»
er det arbeide han stadig søker til under sine reiser og er en av hoved-
kildene til meget av hans viden og opfatning.
Men om enn disse store filosofiske systemer danner bakgrunnen for
tidens tankeliv, også for Holbergs, var det ikke deres idéer som kom til å
gi det attende århundre sitt preg og derved også øve den avgjørende inn-
flytelse på utviklingen av Holbergs ånd. Det var den engelske erfarings-
filosofi.
Efter de heftige, rystende og bevegede tider i England med revolu-
sjonen og puritanismens seier fulgte med restaurasjonen, innledet med
Karl den annens inntog i London 29de mai 1660, en politisk sett forholdsvis
rolig tid. Men religionsstridighetene fortsattes med forfølgelse av nonkon-
formistene og kongehusets tilnærmelse mot katolikkene. Samtidig øket kravet
fra videnskapsmennene og skribentene på ytringsfrihet og tankefrihet, og
de engelske videnskapsmenn søkte forbindelse med nederlandsk videnskap,
skjønt regjeringen førte krig med Holland. Holland hadde i lange tider
gjeldt for åndsfrihetens land, det hadde vært hovedsetet for humanismen
i Nord-Europa, her hadde Spinoza virket, her hadde Descartes levd, og her
søkte Bayle sig et fristed. Hit søkte også engelske politikere og nonkonfor-
mister, hit flyktet Locke sammen med Shaftesbury efter dennes siste mis-
lykte oprørsforsøk.
Allikevel er restaurasjonstiden en betydningsfull tid for engelsk viden-
skap. Særlig hadde naturvidenskapene gode år. I 1663 blev Royal Society,
som oprinnelig var begynt som en privatklubb i Oxford i 1650-årene, legali-
sert som offentlig stiftelse i London. Selskapets første grunnsetning var å
hevde den eksperimentale metode som den eneste gyldige i studiet av natur-
videnskapene. Her var det at Isaac Newton den 28de april 1686 forela
første bok av sitt skrift «Philosophia Naturalis Principia Mathematica»,
hvori han efter selskapets protokoll «gir et matematisk bevis for det koper-
nikanske system og forklarer alle de himmelske bevegelses-fenomener bare
ved å forutsette en tiltrekning til solens centrum avtagende efter avstan-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
