- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
35-36

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - A - Abriss ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Abriss— abschattieren

Abriss m, -es; -e riss, utkast-, omriss,
skisse, utdrag: im A. darstellen; ein A.
der althochdeutschen Grammatik.
Abritt m, -(e)s bortridning.
abrogieren vt avskaffe, opheve.
abrohren vt rense for siv: einen Teich a.
abrollen 1. vt rulle av, rulle ut-, 2. vi
(sein) rulle av, trille ned, rulle hen
(om tid).
abrosten vi (sein) ruste av.
abrosten vt gjennemsteke.
abröten 1. vt farve rød; 2. vi miste rød
farve.

abrubbeln F vt gni, skrubbe av, ren:
sich das Gesicht a.

abrücken 1. vt rykke, flytte bort: den
Stuhl von einem a.; 2. vi (sein) rykke bort,
ut, dra bort: sie rückte weiter von ihm ab;
die Truppen sind abgerückt.

abrudern vi (sein) og vt ro bort: er ist
abgerudert; ein Boot vom Lande a.
Abruf m, -(e)s; -e tilbakekallelse.
abrufen st, vt 1. kalle bort, kalle tilbake:
einen, einen Befehl a.; einen von seiner
Pflicht a.; der Tod hat ihn abgerufen;
2. rope op, kalle, avhente: die Nummern
a.; einen zum Theater a.; 3. sjøu. anrope,
praie: ein Schiff a. (anrufen); sich a. rope
sig trett. Abrufen n.
abrüffeln vt avrøfle.

Abrufung /; -en bortkalling,
tilbakekallelse; kunngjøring.

abrühren vt røre ut (med), sammen
(med): die Suppe mit einem Ei a.
abrund a oval.

abrunden vt avrunde, tilrunde: ein
abgerundeter Satzbau.

Abrundung /; -en avrunding;
av-rundethet.
abrupfen vt plukke av, ribbe.
abrüsten vf 1. fa ned stillas: ein Haus a.;
2. avruste, avvæbne: ein Heer a.; 3. sjøu.
avrigge, legge op: ein Schiff a.

Abrüstung /; -en avrustning,
avvæb-ning; avrigging.
abrutschen vi (sein) 1. rutsje, skli ned;

2. F luske av, rømme, kjøre av gårde;

3. F dø.

abrütteln vt ryste av.
Abs. fork. = Absatz; Absender,
absäbeln vt avsable, nedsable: einem
den Kopf a.

I absacken (til Sack) vt avlesse (ein
Lasttier).

II absacken (til sacken) sjøu. vi (sein)
drive av.

absäen vf og vi tilså: ein Feld a.
Absage /; -n avsigelse, avbud; opgivelse;
undsigelse; avslag. Absagebrief m
und-sigelsesbrev, avslagsbrev.

absagen I vf 1. si fra sig, opsi: einem die
Freundschaft a., ein abgesagter (erklært,

svoren) Feind; 2. avsi, tilbakekalle,
avbestille, avlyse, sende avbud: eine
Privatstunde a.; eine Einladung a.; einem
Handwerker die Arbeit a.; II vi opgi
(entsagen): einer Sache (dat) a.
absägen vf sage av.
Absageschein m veksel protest.
absahnen vf skumme av.
absalzen vt salte godt.
absatteln vf sale av.

Absatz m, -es; -e* 1. bunnfall
(Bodensatz); 2. avsats (pall, hjell): der A. einer
Treppe; ein A. im Gelände; 3. hæl: sich
auf den Absätzen herumdrehen; 4.
avbrytelse, stans, stopp, ny linje, cæsur (i
vers): ohne A. austrinken; 5. avsetning:
diese Ware findet guten A. absatzfähig
a avsettelig, selgelig. Absatzgebiet n
avset-ningsområde. -genossenschaft f
kooperativt selskap, -kosten pl
avsetningsom-kostninger. -markt m avsetningsmarked.
-pflock m hælplugg, skosøm. -quelle /
av-setningssted. -stift m skosøm. -Stockung
f stillstand i omsetning, absatzweise
adv med avbrytelser, avsnittsvis.
Absatz-zeichen n tekn. avsnitt-tegn.
absäubern vt rense.

absaufen st, vt drikke ut, drikke i sig.
abs äugeln vt innpode, pode.
absaugen st 1. vt avsuge, suge op;
av-patte: das Kind hat die Mutter ganz
abgesogen; 2. vi holde op å die.

absäugen vf 1. venne av (fra morsmelk);
2. = absäugeln.
Abschab(e)eisen n tekn. skraper.
abschaben vf avskave, skrape av, skrelle
av; ein abgeschabter (loslitt) Rock.
Abschabsel n, -s avskrap, avfall.
abschachern vf avsjakre: einem etwas a.
abschachteln vf gni, skure med
skav-gress.

abschachten vt berg. bordklæ.
abschaffen vt 1. avskaffe, opheve: ein
Amt, ein Gesetz, einen Missbrauch, eine
Verordnung a.; 2. bli kvitt, avskjedige,
opsi: Pferde und Wagen a.; seinen Diener
a. Abschaffen n.
Abschaffung /; -en avskaffelse.
abschälen vf avskalle, avbarke; sich a.
avskalles, skalle av.

abschalmen vt merke, blinke
(ablaschen).

Abschälung f avskalling, avbarkning.
abschärfen vt skjerpe, slipe, bryne; tekn.
tilkante (abkanten),
abscharren vt skrape av.
Abscharricht m, n, Abscharrsei n
avskrap, avfall.

abschatten vt 1. gi skygger iss, omriss av,
skissere; 2. avskygge, sjattere; sich a.
avtegne sig i mørkere farvetone.
abschattieren vt sjattere, nyansere.

11

36

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/0028.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free